Donald Trumps handlinger som president har blitt møtt med motstand fra føderale dommere over hele USA. I løpet av de siste dagene har presidenten derimot reagert kraftig.

Nylig utfordret Trump en beslutning fra Høyesterett, som har pålagt administrasjonen å gjennopprette jobbene til flere tusen statlige ansatte som ble avskjediget som del av hans politikk for å redusere størrelsen på regjeringen. Trump mener at dommere ikke skal ha makt til å blokkere hans handlinger som president. Han har også gått så lang som til å antyde at dommere som stiller spørsmål ved hans politikk, burde stilles for riksrett.

– Vi står ved et vippepunkt, sier Eirik Løkke, rådgiver i tankesmien Civita.

Løkke påpeker at det er selve rettsstaten Trump angriper, ettersom han ønsker å delegitimere dommerne og hevde sin makt over den dømmende myndigheten. Dette er ikke en uvanlig tilnærming for amerikanske presidenter, men Trumps angrep på systemet synes særlig målrettet og systematisk.

Men vil Trump lykkes? I følge Løkke er svaret foreløpig nei: "Trump sier han vil følge ordrer fra domstolene, men samtidig truer han med riksrett. Denne ambivalensen er dypt problematisk."

Etter Trumps angrep på flere føderale dommere og trusselen om riksrett, kom Høyesteretts sjef John Roberts med kraftig kritikk. Roberts, en konservativ dommer utnevnt av George W. Bush, understreket at riksrett ikke er en passende respons på uenighet om juridiske avgjørelser.

Trump nekter for å ikke følge dommernes ordrer. "Jeg ville aldri gått imot en rettsavgjørelse. Men vi har mange dårlige dommere," har han sagt. Også lederen for innvandringsbyrået ICE har uttalt at presidenten ikke ønsker å se bort fra rettsavgjørelser.

Eksperter frykter imidlertid at trusselen om riksrett kan skremme dommere fra å dømme i samsvar med loven. Eirik Løkke advarer: "Det har blitt farligere å være dommer nå. De må leve med flere trusler når Trump uttaler seg på denne måten."

Hva betyr dette for det amerikanske demokratiet? Tidligere høyesterettsdommer i Norge, Magnus Matningsdal, uttrykker bekymring: "Grunnleggende for demokratiet er prinsippet om maktfordeling. Hvis Trump overkjører domstolene, kan vi få et enevelde, ikke et demokrati."

Dersom Trump nekter å følge domstolenes avgjørelser, kan det i praksis bety at omtrent hvem som helst kan bli fengslet eller deportert uten lov og dom.

Tidligere presidenter har også forsøkt å utfordre systemet, men ingen har gjort det i så stor grad som Trump. Kongressen kan derimot stille en president for riksrett hvis de ønsker å stanse vedkommende, men for tiden er det republikanerne som har kontroll over kongressen, og de er stort sett på Trumps side.

Sofie Høgstøl mener at Trump vil fortsette å utfordre maktgrensene og at det ikke er tegn til at han vil gi seg. "Vi ser en veldig selvsikker Trump som har en lojal gruppe rundt seg," sier hun.

Samtidig tror Matningsdal at Trump kanskje vil møte økende motstand fra kongressen når konsekvensene av hans politikk blir tydeligere. "Det har ikke skjedd ennå, men jeg tror Trump vil få problemer etter hvert," avslutter han.