Da de første automatiske heisene kom på 1920-tallet, var folk skeptiske. Mange nektet å bruke dem uten en heisoperatør til stede. Selv om teknologien var klar, manglet folk tillit til sikkerheten.

I dagens samfunn ser vi på lignende måte på selvkjørende biler. Tross for de avanserte sensorene og algoritmene, vil vi ikke bruke disse bilene med mindre vi føler en viss tillit til dem.

Den tragiske ulykken med en selvkjørende Uber i 2018, hvor en fotgjenger ble drept i Arizona, har svekket tilliten ytterligere. Bilen oppdaget kvinnen, men programvaren feiltolket situasjonen og bremset ikke. Dette var et første skritt i det som kan bli en lang vei for å gjenvinne tillit til teknologien.

I likhet med Uber, opplevde Tesla en ulykke i 2016, der en bil med «Autopilot» kjørte inn i en lastebil. Slike hendelser skaper frykt og får oss til å stille spørsmål ved sikkerheten i selvkjørende teknologi.

Det er vanskelig å stole på en teknologi som tar avgjørelser vi ikke forstår. Når systemene oppfører seg på måter som virker uforklarlige, blir det en ekstra barriere for mange å overgi kontrollen til en maskin.

Selskapene som står bak utviklingen av selvkjørende biler faces også med et utfordrende spørsmål: Er deres primære mål å sikre at teknologien er trygg, eller er det mer fokus på å være først ute i markedet? Tesla kritiseres for å overdrive funksjonalitetene til «Autopilot» og «Full Self-Driving», noe som kan gi illusjonen av at bilen klarer seg helt på egen hånd.

Selv om mange utviklere nå arbeider med å forbedre sikkerheten til disse bilene, er det viktig å huske at bilfører fortsatt har ansvaret og må være oppmerksom. Uten en solid sikkerhetskultur, kan forretningsmål overvinne nødvendigheten av sikker testing, og slik usikkerhet vil neppe lokke folk til å slippe rattet.

Selvkjørende biler er allerede på veiene i Norge, og mange utviklere er genuint opptatt av å skape tryggere sistemer. Men hvis vi ikke kan stole på at utviklerne setter sikkerheten til mennesker i høysetet, vil vi aldri kunne akseptere denne formen for transport.

Ser vi tilbake i historien, trengte automatiserte heiser en omfattende PR-kampanje for å bli akseptert. Nå har vi tiltro til at de fungerer trygt og effektivt uten menneskelig tilsyn. Men helt klart, heiser opererer i kontrollerte miljøer, mens biler må operere i åpne, og ofte uforutsigbare, trafikksituasjoner.

Det største hinderet for aksept av selvkjørende biler er ikke teknologien selv, men vår mistenksomhet mot den. Mennesker har et naturlig behov for å tvile, basert på erfaringer med teknologiske feil. For at kollektiv aksept skal kunne forekomme, må utviklerne kunne vise at de jobber hardt for å minimere feil og gi oss trygghet i systemene fra første stund.

Historien viser oss at vi kan venne oss til automatiserte løsninger så lenge tilliten er til stede. Hvis utviklerne virkelig ønsker å oppnå tillit til selvkjørende biler, må de prioritere sikkerhet. Lykkes de med dette, kan kanskje fremtiden for kjøring bli like vanlig og trygg som å ta heisen i dag.