I august i år startet kun 100 elever på skolen i en av kommunene i Nord-Norge, noe som er et dramatisk tegn på en nedadgående spiral. Flere klassetrinn har allerede blitt slått sammen, og prognosene viser at dette bare vil fortsette.

I fjor ble det født to barn i kommunen, og hittil i år har det kun vært én barnefødsel. Den stygge virkeligheten med lavt antall barn setter lokalsamfunnet og skoletilbudet i en prekær situasjon.

Ordføreren tar grep

Ordfører Kai Petter Johansen (SV) jobber hardt for å gjøre kommunen mer attraktiv for barnefamilier. En ny skole er et av leddene i denne strategien, men med bare 1,100 innbyggere fordelt på 2,000 kvadratkilometer, er det en vanskelig statistikk å håndtere.

Politikerne i Kvænangen har allerede nedlagt flere grendeskoler for å få større klasser, men dette har sine konsekvenser. Mange barn fra Burfjord må reise langt til skolen, og hele 16 av dem er hjemmehørende i nabokommunen Alta.

Den demografiske krisen

Folketallet vil ikke vokse, og utfordringene Kvænangen står overfor, er ikke unike. Mange kommuner i Norge opplever lignende problemer. Spørsmålet som henger over dem er: Kan de minste kommunene opprettholde et forsvarlig undervisningstilbud?

Professor Kjell Arne Røvik ved UiT peker på at det blir færre barn og flere eldre, noe som krever en helt annen prioritering av ressursene. Å nedlegge skoler for å styrke omsorgsressursene kan føles som en dystopisk tilnærming, og mange frykter at utviklingen fører oss mot en mørk fremtid.

Er det noen løsning?

Kommuner som Kvænangen kan ikke løse denne krisen alene. De kan håpe at nye skolebygg vil trekke til seg befolkning, men dette er en optimistisk antakelse uten realistisk grunnlag.

Troms og Finnmark ser nå et dramatisk fall i både antall nyfødte og elever, noe som truer muligheten for likeverdig undervisning.

En ond sirkel med nasjonale følger

Denne onde sirkelen kan ikke ignoreres av kommunene eller staten. Avfolkningen av Norges nordligste fylker kan ikke betraktes som en uunngåelig skjebne; det handler om nasjonal sikkerhet.

Befolkningsutviklingen, spesielt i de små kommunene i nord, krever en ny national strategi som sikrer at barn får et likeverdig utdanningstilbud.

Det er en oppgave som utdanningsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) bør prioritere i den kommende regjeringsperioden.