Til tross for Norges robuste økonomi med lav arbeidsledighet og verdens største statlige oljefond, har den norske kronen opplevd en betydelig svekkelse de siste årene. Dette har fått både økonomer og mediereportrar til å stille spørsmål ved hvorfor kronen er så svak, til og med i land som normalt har sterkeste valuta.

Den britiske storavisen The Economist har nylig stilt spørsmålet: Hvorfor svekkes kronen når andre økonomiske indikatorer ser så bra ut?

Med et BNP per innbygger som nådde spektakulære 94.600 dollar, en arbeidsledighet på bare to prosent og et oljefond som vokser for hver dag som går, skulle man forvente at kronens verdi ville vært stabil. Til tross for dette har den svekket seg med hele åtte prosent siden 2020. Bortsett fra lave oljepriser, antyder avisen også at renteforskjeller og lavt handelsvolum for kronen kan være faktorer som bidrar til dette fenomenet.

I en interessant vending antyder The Economist at kronen kan være overvurdert, og at et mer realistisk nivå kan være 13 kroner per dollar, i stedet for dagens 10,50 kroner. De henviser også til sin egen Big Mac-indeks, som viser at en burger i Norge koster 74 kroner, mens prisen i USA er på 5,69 dollar. Dette foreslår en valutakurs på 13 kroner mot dollaren, som er betydelig høyere enn dagens kurs.

Dersom Big Mac-indeksen faktisk reflekterer den reelle verdien av kronen, kan det bety at det fortsatt er rom for svekkelse. Dette ville naturligvis vært gode nyheter for turister som ønsker å besøke Norge, men for norske forbrukere ville dette vært et annet kapittel.

Imidlertid er ikke alle økonomer enige i The Economists analyse. Dane Cekov, ekspert i Sparebank 1 Markets, beskriver analysen som altfor enkel. Han kommenterer at kronen allerede har vært gjennom en betydelig svekkelse siden 2014, primært grunnet fallende oljepriser og minskede oljeinvesteringer i Norge.

Ifølge Cekov var kronen muligens for sterk etter finanskrisen, ettersom høy oljepris og Norges status som en trygg havn i eurokrisen førte til en kraftig oppgang i verdi. Deretter kom snuoperasjonen i 2014, og kronen har siden redusert seg betraktelig – noe som har bidratt til å unngå økt arbeidsledighet.

Og hvorfor slutter ikke debatten her? Cekov avviser ikke helt muligheten for at kronen fortsatt er overvurdert, men han oppfordrer til forsiktighet med å anse dette som en sikker prognose.

Videre bemerker han at det er stor usikkerhet i valutamarkedet. I dag ser han imidlertid lite grunn til å tro at kronen vil falle til 13 mot dollaren som Big Mac-indeksen antyder. "Indeksen gir et forenklet bilde,” sier Cekov, som fremhever at den ikke tar hensyn til komplekse faktorer som nasjonale forskjeller i kostnadsstruktur og markedsdynamikk.

Cekov understreker at for å se en betydelig styrking av kronen, må flere faktorer endres. Blant annet må rentenivået i utlandet synke, energiprisene må stige, og den norske økonomien må prestere bedre i forhold til andre land – alt i et globalt klima preget av usikkerhet.

Dessuten, hvordan vil politiske beslutninger påvirke valutamarkedet? Usikkerhet knyttet til global politikk og økonomiske konsekvenser av kriser vil alltid ha en rolle å spille.

Konklusjonen er at dersom vi ser en betydelig forverring av økonomiske utsikter i fremtiden, er det klart at kronekursen kan falle ytterligere. Men å tro at den vil styrke seg til nivåene vi så for noen år siden virker lite sannsynlig. Ifølge Cekov vil dagens kurs allerede reflektere en svak krone, og det er mer sannsynlig med en moderat styrking enn ytterligere svekkelse. Siste ord er utvilsomt enda ikke sagt i denne valutadebatten.