Norge opplever en betydelig økning i matvareprisene, som har steget dramatisk i februar 2023 sammenlignet med samme periode i fjor. Dette rammer husholdninger over hele landet hardt, spesielt med priser på nødvendighetsvarer som brød, poteter og toalettpapir som endrer seg. Selv om sjokoladeprisene har fått mye oppmerksomhet, er det de grunnleggende matvarene som berører flest.

Dessverre har prisene på sjokolade økt med hele 24 prosent, men dette er bare toppen av isfjellet. I en nylig undersøkelse fra VGs matbørs, ble det avdekket at tomatprisen har doblet seg fra 20 kroner per kilo under pandemien til over 40 kroner per kilo nå. Ost, en annen basisvare, har sett en lignende prisopplevelse, nå kostende mellom 100 og 120 kroner per kilo. Den populære makrellen i tomat har ennå mer sjokkerende høy kostnad på rundt 30 kroner per boks.

For mange familier er dette ikke bare en ulempe – det er en krise. Når de har dårlig råd, har sjokolade blitt en luksus vare som mange ikke lenger har råd til. Denne situasjonen understreker regjeringens manglende evne til å regulere priser og skape støtteordninger effektivt for forbrukerne.

Flere faktorer bidrar til dette prispresset, inkludert strenge importrestriksjoner og økt etterspørsel som følge av hendelser som ekstremvær og den pågående konflikten i Ukraina som også har ført til høyere transport- og energikostnader. Dagligvarebransjen, dominert av store aktører som Norgesgruppen, Rema 1000 og Coop, har derimot mulighet til å ta større ansvar ved å presse prisene nedover.

Ifølge en rapport fra Konkurransetilsynet, er det god fortjeneste på usunne produkter som godteri og snacks, noe som tyder på at de har mulighet for å refinansiere og senke priser for sunnere alternativer. Til tross for økte råvarepriser og inflasjon, kan ikke bransjen fortsette å unndra seg ansvar. Det er ikke synd på dem; de har enorme formuer som genererer høye renteinntekter.

I perioden fra 2021 til 2023 rapporterte de tre store aktørene et samlet overskudd på over 15,8 milliarder kroner før skatt. Men når de forsvarer prisene for matvarer, peker de ofte på sitt "lave overskudd". Dette er en dårlig unnskyldning når man ser på de enorme kapitalene de besitter.

Konkurransetilsynet understreker at den norske dagligvarebransjen er preget av svak konkurranse og høy lønnsomhet. Dette er en reell bekymring, da svak konkurranse kan føre til ytterligere prisøkninger på matvarer. En vanlig norsk familie har opplevd en økning på 33 prosent i kostnader for mat og drikke siden 2021, noe som viser at mange sliter med å opprettholde et sunt kosthold.

Det er på høy tid at både myndighetene og næringslivet går sammen for å finne løsninger. For eksempel kan Norge vurdere å redusere importvernet eller fjerne moms på basisvarer som melk, brød, frukt og grønnsaker akkurat som Storbritannia har gjort. Men slike tiltak vil være lite effektive om dagligvarekjedene velger å beholde deler av prisreduksjonene selv.

Familier med lav inntekt vil ha dårligere muligheter til å følge helseråd og spise sunt, en utvikling som kan føre til langsiktige helseproblemer og økte kostnader for samfunnet som helhet. Det er på tide med endring, og det må skje raskt.