Nettleien i Norge stiger jevnt og trutt, delvis på grunn av nødvendige oppgraderinger av kraftnettet. Men visste du at en stor andel av Statnetts inntekter brukes til å dekke kostnader for strømnettet i andre europeiske land?

EU's energibyrå Acer har nylig utgitt en rapport om en lite kjent ordning kalt ITC – Inter-Transmission System Operator Compensation. Hensikten med denne ordningen er å kompensere kostnader knyttet til strømflyt mellom land, via et stort fellesfond.

Dessverre faller Norge dårlig ut i denne spleiselaget. Norge er sammen med Italia de to landene som totalt betaler mer enn halvparten av kostnadene i ITC, som omfatter 35 land i Europa. I 2023 betalte Statnett rundt 750 millioner kroner inn til dette fondet, et beløp som omtrent tilsvarer hva de betalte i utbytte til den norske staten.

Danmark er det landet som tjente mest på ordningen i 2023, med inntekter på omkring én milliard kroner. Dette innebærer at Norge subsidierer danskenes strømhandel.

La oss forenkle ITC-ordningen litt. Forestill deg det europeiske strømnettet som et enormt veinett hvor strømmen «kjører» mellom land. Når strøm fra Norge transporteres gjennom Sverige for å nå Finland, benytter den svenske infrastruktur uten å betale «bompenger».

Men hvordan fungerer det egentlig?

1. **Kompensasjon for infrastruktur**: Land som får strøm transportert gjennom sitt nett, får betalt for slitasjen på ledningene.

2. **Betaling for tap**: Strøm som reiser lange avstander, taper noe energi underveis, og landene kompenseres for dette tapet.

3. **Fordeling av kostnader**: Land som eksporterer eller importerer store mengder strøm, må betale inn til ordningen.

I praksis ender noen land med å bli netto mottakere av kompensasjoner, mens andre, ofte land som Norge, blir netto bidragsytere. Fra 2011 til 2023 har Statnett betalt inn hele 235 millioner euro, som er over 2,7 milliarder kroner, til dette fondet.

Det er mye penger å hente ved eksport av norsk strøm. Strømmen kjøpes vanligvis fra produsenter i Sør-Norge til norske priser, og eksporteres til Danmark til høyere priser. Dette gir Statnett og danske Energinet flaskehalsinntekter, som er videre inntekter generert fra prisforskjellene.

Men her er det dog et problem. Danmark har en tendens til å importere strøm de ikke nødvendigvis trenger, for så å videreselge den til land som Tyskland. På denne måten tjener de godt på handelen, men hvilke kostnader pådrar Norge seg ved denne ordningen?

Statnett har uttrykt bekymring over at de betaler mer enn de mener er rettferdig. Håkon Holdhus, fra Statnett, sier at de hele tiden har vært kritiske til ITC-ordningen. I følge ham skaper ordningen skeivfordeling av kostnader og nytte i det europeiske elektrisitetsmarkedet.

Regjeringen forsvarer deltakelsen i ordningen med at den er essensiell for å kunne handle med andre land. De påpeker at kostnadene i 2023 var spesielt høye, men at 2024-tallene sannsynligvis vil bli lavere med fallende priser.

Det er avgjørende å undersøke om ordningen kan reforhandles eller oppdateres, slik at Norge kan dra nytte av sitt overskudd av fornybar energi, uten å tape på å eksportere til våre naboland. Det er på høy tid at vi finner en løsning som gagner Norge, ikke bare dets naboer!