Nyheten kom fredag: Matprisene stiger fortsatt, og spesielt rammer det de med lavest inntekt. I desember 2024 var matvareprisene hele 4 prosent høyere enn det samme tidspunktet året før, viser data fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

De lavere inntektsgruppene er de som får føle konsekvensene av denne prisøkningen mest, noe som gir grobunn for en alvorlig debatt om matvarepriser og levestandard.

Siden 2021 har utgiftene til mat for en gjennomsnittlig norsk familie økt mer enn dobbelt så mye som prisveksten på andre varer og tjenester, ifølge Forbruksforskningsinstituttet SIFO.

I samme periode har de store dagligvarekjedene opplevd en betydelig vekst i overskuddet, hvor de tre største, Norgesgruppen, Coop og Reitan Retail, har rapportert en samlet gevinst på 15,8 milliarder kroner før skatt fra 2021 til 2023. Dette fremgår av Dagens Næringsliv.

Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO, uttrykker stor bekymring: – Vi har lenge vært bekymret for maktkonsentrasjonen i verdikjeden som dagligvarekjedene opererer innenfor. Dette rammer forbrukere og arbeidstakere på en alvorlig måte, sier Bjørnstad.

Han bemerker at eierne av de store dagligvarekonsernene tar en uforholdsmessig stor del av verdiskapningen, noe som kan true prinsippene om rettferdig fordeling i Norge.

For å bedre konkurransen i dagligvarebransjen, har Bjørnstad foreslått at Konkurransetilsynet vurderer å splitte opp Norgesgruppen. – Hver kjede burde bli frittstående for å bidra til å redusere matvareprisene, mener han.

Norgesgruppen, som eier Kiwi, Meny, Spar og Joker, har en markedsandel på over 40 prosent. I 2022 rapporterte de et overskudd på 2,9 milliarder kroner, og utbyttet til aksjonærene ble på 740 millioner kroner, der størstedelen gikk til Johannson-familien, som er storeier.

Familien Johannson har hatt en formuesøkning på hele 472 prosent fra 2008 til 2023, og i 2024 beløp deres samlede formue seg til 15 milliarder kroner, noe som plasserer dem som den tredje rikeste familien i Norge.

Bjørnstad påpeker også at dagligvarekjedene i stor grad påvirker prisene nedover i verdikjeden og med triumferte egne merkevarer.

– Det kan også bli en kryssubsidiering hvor egne merkevarer favoriseres fremfor innkjøpte merkervarer, en situasjon Konkurransetilsynet må undersøke mer utførlig, sier han.

I løpet av de siste årene har også bruken av kunstig intelligens i prissetting blitt et hett tema. Denne teknologien kan skape virkninger som ligner på prissamarbeid uten at det nødvendigvis kan dokumenteres. Bjørnstad advarer om at ny teknologi kan utfordre eksisterende konkurranselovgivning.

Konkurransetilsynet har undersøkt dagligvarekjeder i seks år, og i fjor ble det ilagt bøter på 4,9 milliarder kroner til Norgesgruppen, Coop, og Reitan Retail for brudd på konkurransereglene.

Norgesgruppen svarer på kritikken angående prisveksten og mener den er et resultat av globale forhold, som prisøkninger på råvarer og høyere kostnader gjennom hele verdikjeden. – Det er store prisøkninger på internasjonale råvarer, som kaffe og oljer, i tillegg til inflasjonen. Vi har nylig gjennomført en marginanalyse og ser ikke tegn på at prisene har eksplodert mer enn i sammenlignbare selskaper i nabolandene, sier kommunikasjonsdirektør Stein Rømmerud.

Han viser til at Konkuransetilsynet også har konkludert med at prisene på mat og drikke i Norge ikke er høyere enn hos nabostatene, men understreker at situasjonen fortsatt krever oppmerksomhet fra forbrukermyndigheter. Rømmerud avslutter med å si: – Vi inviterer LOs ledelse til dialog for å adressere disse kritiske spørsmålene om hvordan vi kan videreutvikle konkurransen i dagligvaremarkedet, så den tjener både forbrukerne og medarbeiderne.