I et sjokkerende utdrag fra sine kommende memoarer, påstår Boris Johnson at han vurderte en militær invasjon for å sikre seg tilgang til koronavaksiner under koronapandemien. Dette fant sted mens han var statsminister i Storbritannia.

I mars 2021 skal Johnson ha gitt militære ledere en oppgave om å undersøke mulighetene for å utføre et raid mot en vaksinefabrikk i Nederland, med målet om å sikre seg fem millioner vaksinedoser som EU truet med å nekte britisk tilgang til.

Ifølge utdraget fra Johnsons memoarer, «Unleashed», publisert av Daily Mail, skal generalløytnant Doug Chalmers, nestleder for forsvarsstaben, ha bekreftet at en operasjon med småbåter var mulig. Planen innebar å krysse Den engelske kanal og bruke det nederlandske kanalsystemet for å nå vaksinefabrikken i Leiden.

Chalmers, som nå er pensjonert, advarte Johnson om de diplomatiske konsekvensene en slik aksjon kunne ha, da det ville være vanskelig å gjennomføre uten å bli oppdaget. Han skal ha ytret: «Hvis vi blir oppdaget, må vi kunne forklare hvorfor vi praktisk talt invaderer en langvarig Nato-alliert.»

I memoarene hevder Johnson at han innså at ideen var «galskap», men valgte å ikke uttrykke det høyt. Forsvarsdepartementet i Storbritannia har ikke kommentert disse bemerkningene, ifølge Reuters.

Det er også rapportert at en talsperson for Chalmers, som nå leder en regjeringskomité, har nektet å kommentere hemmelige sikkerhetsdiskusjoner.

Spenningen mellom Storbritannia og EU rundt vaksinedistribusjon var høy våren 2021. Begge parter hadde inngått avtaler med AstraZeneca, men det oppstod en offentlig krangel om hvem som skulle få tilgang til vaksinene først. Johnson hevdet at EU prøvde å holde vaksinene tilbake for egen bruk, og at Storbritannia hadde krav på disse dosene.

Flere tidligere ministre fra det konservative partiet har uttrykt skepsis til Johnsons påstander om invasjonen, og kritiserer ham for å overdrive for å øke salget av bokserien «Unleashed». Ifølge rapportene er det estimert at Johnson vil tjene over 55 millioner kroner på salget av sine memoarer. Dette reiser spørsmål om motivene bak hans avsløringer og om de er autentiske eller primært med mål om profitt.