"Dette er mitt tempel". Drosjesjåføren snakker gebrokkent engelsk, men budskapet hans er klart når vi svinger inn foran Georgios Karaiskakis Stadion. For denne Olympiakos-fansen er laget viktigst; sterkere enn jobben, sterkere enn familien, sterkere enn livet selv. Slik blir det tilbedelse og templer av.

Sjåførens ord førte tankene mine til en kjent replik fra filmen "Gladiator II", der kynikeren Macrinus sier: "Det største tempel Roma har bygget er Colosseum. Og dette er det de tror på: Makt. De samles her for å se de sterke slå de svake. Det finnes intet annet Roma." Dette kan også sies om moderne fotball; et sted der de sterke alltid seirer over de svake, og der makt er alt som betyr noe. Akkurat som Romerriket, finnes det i dag ikke noe annet enn den internasjonale fotballen, med Bodø/Glimt som et lysende unntak.

Under kampen på Georgios Karaiskakis Stadion opplevde Glimt-spillerne et brøl av hat og forakt som jeg aldri før har hørt. Det var som om de sto overfor Roma-gladiatorene i Colosseum, for å møte de sultne løvene. Men i likhet med gladiatorene, klarte Glimt å overvinne motstanderen. Gjennom klokskap og kynisme prestert de en solid bortekamp, et kunststykke som kun de beste kan oppnå.

Etter åtte kamper i årets Europa League endte Bodø/Glimt opp som nummer 9 av 36 lag, foran storheter som Anderlecht, Ajax, Roma, Galatasaray og Porto. Videre har de allerede slått både Twente og Olympiakos. Med kvartfinalene i sikte har de gjort en prestasjon som er imponerende, spesielt når vi tenker på at Bodø har bare 54.000 innbyggere, noe som gjør dette til en mirakuløs reise.

Det er nesten ubegripelig at en klubb fra en så liten by kan spille kvartfinale i den nest høyeste klassen av europeisk fotball. Flere medier, fra CNN til New York Times, har oppdaget denne fantastiske historien. Vi i Bodø har kanskje blitt så vant til suksess at vi glemmer hvor imponerende prestasjonen egentlig er.

Bodø/Glimts suksess skiller seg ut i fotballverdenen der de fleste klubber har rike eiere som pumper penger inn i laget. Olympiakos, for eksempel, eies av en av verdens rikeste menn. Etter kampen sto jeg ved siden av denne mannen som prøvde å forklare media hvorfor hans stjernespekkede lag tapte mot en underdog fra nord.

I dag har Bodø/Glimt tjent sine penger utelukkende gjennom sine egne prestasjoner. I dagens fotball er det som å løfte seg selv etter håret. Marcus Aurelius sa: "Den beste hevnen er å ikke opptre som dine fiender." Dette kunne også være et passende sitat for Glimt – uten hevn, men med en beslutsomhet om å være bedre.

Det er nærmest guddommelig at Bodø/Glimt skal reise til det keiserlige Roma for sin neste bortekamp, i en by der statuen av Marcus Aurelius fortsatt kan sees på toppen av Kapitolhøyden; hvor drømmen om "et annet Roma" fortsatt lever.

Motstanderen, Lazio, står i dag som en annen motsetning, et lag Glimt tapte for i deres siste kvartfinale. Den gang seiret Roma 4-0, noe som fortsatt er en av Bodø/Glimts største nedturer. Men minnene om den historiske 6-1-seieren over Roma fra Aspmyra er fortsatt levende i Lazio-fansens hjerter.

Når Bodø/Glimt inntar Stadio Olimpico på skjærtorsdag vil det sikkert være en snuoperasjon. Den rødgule delen av byen vil heie på Glimt, mens de lyseblå vil uttrykke sin misnøye. Stadio Olimpico, bare noen kilometer fra Colosseum, vil igjen gi en stemning av gladiatorkamp, selv om Lazio ikke har løver å by på, har de sin egen ørn som sirkler over stadion før kampene.

Lazio har også slitt i det siste, med et nylig 0-5-tap mot Bologna, og ligger nå dårligere på tabellen. Bodø/Glimt drar nytte av det faktum at Lazio også har en viktig lokalrivalisering med Roma som skjer på samme tid, noe som kan ta fokuset bort fra Europa.

Kjetil Knutsen kalte seieren over Olympiakos for Bodø/Glimts største prestasjon noensinne, og det er vanskelig å argumentere mot det når man ser på Olympiakos sin historie og ressurser. I år feirer vi 50-årsjubileet for Bodø/Glimts cupmesterskap, en seier som var en manifestasjon av drømmen om en likestilt fotball.

Vi kan si at Halvdan Sivertsens sang fra 1975, "Gladiator Glimt", på mange måter forutså hva Bodø/Glimt kan oppnå i dag. Sangens tekst hyller den historiske prestasjonen, og dagens Glimt er enda mer gedigen og genial, men forblir alltid gladiatorer, med evnen til å oppfylle drømmen om en annen fotballverden. For templer er til for å feire de smås triumfer over de store!