Nasjon

Bodø kommune: Selger halve rådhuset for å redde økonomien – Kan det være nøkkelen til fremtiden?

2024-11-15

Forfatter: Sofie

Bodø kommune har funnet seg selv i en økonomisk skvis, noe som mange kommuner i Norge også har erfart. Økonomiske bekymringer har nå ført til en drastisk beslutning fra ordfører Odd Emil Ingebrigtsen (H). Ostkontrollen av kommunens midler har vært en rullende utfordring, og nå ønsker kommunen å selge 49 prosent av sitt eiendomsselskap, som inkluderer rådhuset, biblioteket, svømmehallen og konserthuset.

Med inntektene fra dette salget håper kommunen å hente inn mellom 2 og 4 milliarder kroner. Dette kan sees på som en nødvendighet for å håndtere en gjeld som har vokst betraktelig de siste årene, etter store investeringer i kommunen.

Ingebrigtsen nevner at det allerede er interesse fra Bodø Pensjonskasse, som ser på dette som en risikofri investering. Dette kan være en vinn-vinn-situasjon for kommunen og pensjonskassen, ifølge ordføreren.

Kritikken lar ikke vente på seg. Fredrik Persson (Ap) har uttrykt bekymring for om å selge kommunale eiendommer er den riktige løsningen på en økonomisk krise. Hans bekymring går på at kommunen kan se seg nødt til å leie tilbake disse eiendommene, noe som potensielt kan føre til høyere kostnader på lang sikt. Spørsmålet er om denne tilnærmingen er mer økonomisk gunstig enn å forvalte eiendommene selv.

Som om ikke det var nok, påpeker samfunnsøkonom Marianne Haraldsvik at mange kommuner står overfor demografiske endringer som krever tilpasninger i tjenestetilbudet. Dette inkluderer nedbygging av skoler og økt kapasitet innen eldreomsorgen, noe som kan, ifølge henne, gi større langsiktige gevinster enn å selge kommunal eiendom.

Professor Christian Riis fra Handelshøyskolen BI er skeptisk til motivene bak dette salget. Han peker på viktigheten av å skaffe en rettferdig pris for eiendommene, og om kommunen virkelig vil få en økonomisk gevinst av denne salgsstrategien. Alternativet kan være å selge eiendommene på det åpne markedet, der priser potensielt kan være mer lønnsomme.

Ingebrigtsen på sin side understreker at selv om dette salget kan gi nødvendig kapital, er det fortsatt behov for omstilling i kommunen. Det kan være aktuelt å se på bemanning og effektivisering av tjenester for å sikre en bærekraftig fremtid. En ting er sikkert: Bodø kommune står ved et veiskille, og de strategiske valgene de tar nå, kan forme fremtiden for innbyggerne.

Hvordan vil dette utvikle seg? Vil Bodø kommune klare å redde sin økonomi, eller vil dette bli en kortsiktig løsning som fører til større problemer på lang sikt? Tiden vil vise.