Nye tall fra Sifo avslører at en husholdning på fire i snitt bruker 170.000 kroner i året på mat og drikke. Dette temaet fikk stor oppmerksomhet i Politisk kvarter på NRK torsdag, der Ivar Gaasland, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, kommenterte situasjonen. Han henviste til data fra Eurostat som indikerer at norske matpriser er mellom 20 og 30 prosent høyere enn i nabolandet Sverige.

– De store prisforskjellene skyldes at Sverige har tollfri tilgang til matvarer fra hele EU-markedet, mens norske matprodusenter er beskyttet av et stringent importvern, forklarer Gaasland.

Fra februar 2024 til februar 2025 har matprisene steget med hele 7,6 prosent, noe som er betydelig høyere enn den tolvmånedersveksten på 4,7 prosent i januar.

Gaasland mener at dersom tollvernet ble fjernet, kunne norske familier spart 25.000 kroner i året. Videre påpeker han at norske bønder mottar 29 milliarder kroner i tilskudd årlig for å holde matprisene nede i butikkene. Dette bidrar til en skatteregning på 20.000 kroner per husholdning.

– Jordbrukspolitikken koster husholdningene 45.000 kroner i året, hevder Gaasland.

Han beskriver importvernet som en av de mest skadelige måtene å beskytte bønder på, da det ødelegger konkurranseforholdene. Gaasland er overbevist om at norsk landbruk kan overleve uten tollvern, særlig i regioner med produktive jordbruksarealer som Jæren og flatbygdene. Han mener at mindre restriksjoner også vil stimulere til innovasjon og økt produktivitet.

Hans uttalelser får støtte fra Hans Andreas Limi, nestleder i Fremskrittspartiet.

– Jeg er opptatt av den norske forbrukeren, som i praksis betaler prisen for politiske avgjørelser. Norge har den høyeste prisveksten på mat i Europa. Høye matpriser kan også medføre at vi må vente lenge på det første rentekuttet, noe som får store konsekvenser, advarer han.

Limi føler også at tollvernet rammer norske arbeidsplasser, da mange nordmenn velger å handle i Sverige hvor prisene er lavere.

– Det er fullt mulig å opprettholde norsk matproduksjon, men forbrukernes interesser må hensyntas. Høye tollsatser fører til begrenset utvalg og skyhøye priser, sier Limi.

Tidligere landbruksminister og Senterparti-politiker Geir Pollestad er sterkt uenig med Gaasland.

– Det finnes mange feil i disse regnestykkene. 60 prosent av maten vi spiser i Norge er importert, og 80 prosent av denne importen skjer tollfritt. Hvis hensikten er å bekymre seg for matprisene, er dette ikke stedet å starte, sier Pollestad.

Meningene om dette temaet er delte, og flere personer meddeler sterke reaksjoner på Gaaslands synspunkter. Dagligvareinfluenser og siviløkonom Anders Nordstad retter skarp kritikk mot forslaget og hevder det er grunnleggende feilaktig og misforstått.

– Det er ingen grunn til å tro at priser i Norge kan sammenlignes med priser i Polen eller Romania, sier han i en facebook-post og påpeker at prisen på mat i Tyskland faktisk ofte er 40-50% høyere enn i Polen, til tross for felles jordbrukspolitikk. Nordstad kritiserer Gaaslands argumenter som «renspikket vås» og understreker at handelens kjerneoppgave er å tilpasse seg forbrukernes betalingsvillighet, noe de gjør effektivt.