Marit Arnstad fra Senterpartiet kritiserer EU's skogregelverk som hun mener kan påføre Norge en enorm regning. Hun oppfordrer Arbeiderpartiet (Ap) til å trekke seg fra avtalen som Norge har vært en del av og som har vart siden 2021.

Klimaminister Andreas Bjelland Eriksen svarer med å si at Norge har et ansvar for avtaler man har inngått og at utfordringene knyttet til skogregelverket må løses i samarbeid med de andre EU-landene.

Arnstad beskriver systemet som "absurd", og mener det ikke gir mening, spesielt med tanke på CO₂-utslipp. Hun advarer om at det venter en milliardregning som ikke er tilstrekkelig dekker i statsbudsjettet.

Regningen vil komme fra EUs såkalte LULUCF-system (Land Use, Land Use Change and Forestry), som skal regulere hvordan mye CO₂ og klimagasser som bindes opp av skog.

Hun forklarer at LULUCF innebærer en vurdering av hvor mye CO₂ som blir lagret årlig av skogen, og at dette kan føre til at dersom et land har hogget ned for mye skog, så må man kompensere for det. Det nåværende utslippet er basert på opptak av CO₂ fra 2000–2009, en periode hvor norske skoger opplevde et historisk høyt opptak.

I 2021-2025-perioden er det ventet at Norge vil ha et underskudd på 36,4 millioner tonn CO₂, ifølge regjeringens klimastatusplan, noe som vil føre til store økonomiske konsekvenser. Arnstad påpeker at det i statsbudsjettet er satt av kun tre milliarder kroner for å kjøpe skogkreditter, men sier dette er langt fra tilstrekkelig, og anslår at kostnadene kan bli minst ti ganger høyere.

Hun advarer også mot at det kan bli utfordrende å kjøpe skogkreditter fra andre europeiske land, som også har sine egne problemer med barkbilleangrep, noe som kan redusere tilgjengeligheten av kreditter.

Arnstad mener det ville være mer hensiktsmessig å lage langsiktige mål for skogpolitikken, i stedet for å forholde seg til femårsplaner, og foreslår å forankre disse målene i Parisavtalen.

Klimaminister Eriksen har motsatt syn, og påpeker at Norge har forpliktet seg til LULUCF-avtalen, og at det er viktig for Norge å ha gode relasjoner med EU som et mindre land. Han mener at det å trekke seg fra avtalen kan føre til tap av tillit og troverdighet på den internasjonale arena.

Selv om det er klare uenigheter om hvordan Norge skal forholde seg til EUs klimapolitikk, er det enighet om at det er store utfordringer knyttet til hvordan klimagassutslippene regnes ut, og at våre skogers evne til å binde karbon må utnyttes i tråd med faktiske realiteter.