Et nytt utvalg oppnevnt av regjeringen har foreslått å kutte ut postkasser i Norge. Selv om dette kanskje ikke er en opphetet debatt før jul, er det på høy tid å stille spørsmål ved hva vi ønsker for fremtiden til vårt land. Mange vil kanskje si at dette naturlig følger med den digitale utviklingen, men er det så enkelt?

Norge har en rik posthistorie, da Postvesenet ble etablert allerede i 1647. I over 300 år har postverket bidratt betydelig til landets utvikling, og inkludert julepost, også under de mest utfordrende forhold som snøstormer. Postverket gjorde om i 1996 og ble aksjeselskap, noe som førte til en intensifisert konkurranse og nedskjæringer i tjenester.

I 2015 innførte den daværende Erna-regjeringen EUs tredje postdirektiv, noe som muliggjorde fri konkurranse i postleveranser og førte til avvikling av lørdagspost. Allerede i 2017 ble mange norske husholdninger kjent som lite lønnsomme for postlevering, og nå har regjeringen en ny plan for å kutte ut postkassene helt.

Men hva skjer med samfunnet vårt når vi stadig kvitter oss med det som ikke anses som lønnsomt? En tankevekker er at dersom hele Norges befolkning i enda større grad blir sentralisert i færre byer, kan vi risikere å miste viktige samfunnsverdi.

Tenk om det utenkelige skjer, som at all nasjonal digital kommunikasjon blir hacket, og strømnettet bryter sammen? Da vil hverken postkasse eller digitale løsninger hjelpe oss. I en tid med usikkerhet rundt strøm, matforsyninger og kommunikasjon må vi ha en beredskap som holder samfunnet sammen.

Det norske folkevettet har historisk sett skapt et samfunn der alle ressurser er utnyttet, fra bygder til byer, for et samlet Norge. Hva skjer med identiteten vår når vi prioriterer økonomisk effektivitet over verdien av samfunnsliv, inkludering og tilhørighet?

Vi lever i en tid preget av klimapolitikk og bærekraft. Som tidligere nevnt av Jens Kvernmo, må vi huske viktigheten av å forvalte naturressursene våre. Derfor er det ikke bare postkassene som står i fare, men også vårt ansvar for å ivareta alt som binder folk sammen.

Så før vi lar postkassene forsvinne i bakgrunnen av den digitale tidsalderen, la oss ta et skritt tilbake. I en tid der ressurser blir stadig mer knapp, og der strøm og vann er i fare for å bli utilgjengelige, hvorfor ikke ta opp den gode gamle måten å kommunisere på – ved å skrive julekort? Det ville være en påminnelse om våre røtter og det enkle, gode livet i vårt vakre, men utfordrende, langstrakte land.

Med dette, God Jul og Godt Nytt År!