Norge tar et stort skritt i kampen for å beskytte barn på nettet! Regjeringen har foreslått å heve aldersgrensen for sosiale medier fra 13 til 15 år, og nå ser digitale myndigheter på hvordan dette kan håndheves på best mulig måte.

Hovedløsninger for aldersgrense

Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) diskuterer tre hovedløsninger for å sikre at aldersgrensen blir respektert:

1. Plassere ansvaret hos tech-selskapene

I likhet med Australia, som har gjort det klart at det er opp til private selskaper å sørge for at barn ikke får tilgang til sosiale medier før de er 16 år.

2. Aldersverifisering ved mobilkjøp

Dette kan inkludere at foreldre må godkjenne app-nedlasting, noe som vil gi dem større kontroll over hva barna deres har tilgang til.

3. Innført digital lommebok

Som EU, der de utvikler en app for å verifisere alder. Dette kan være en løsning som også Norge kan ta i bruk, med mål om å knytte seg tettere til EUs prosessorer.

Møtet mellom regjeringen og markedsledende tech-firmaer som Meta, Google, Snapchat og TikTok i Oslo kunne ikke vært mer presserende. Myndighetene ønsker at disse selskapene tar sitt ansvar på alvor, og Tung er fast bestemt på at de må være forberedt på tøffere reguleringer og krav.

En fersk undersøkelse, Barn og Medier 2024, avslører en bekymringsfull trend – nesten halve niåringer er allerede aktive på sosiale medier, og fra 12-års alderen er hele 90% av barna på digitale plattformer. Regjeringens mål er klart: Tryggere barn på nettet.

Men hvordan skal dette foregå? Tung peker på det store spørsmålet om hvordan ansvar for aldersverifisering kan implementeres best mulig. Teknologiselskapene foreslår løsninger, men det er klart at regjeringen vil følge opp med strenge regler for å sikre at barna beskyttes.

I Australia har de satt en presedens ved å forby sosiale medier for barn under 16, noe som betyr at selskapene må finne egne metoder for hvordan dette skal håndteres. I tilfelle de ikke gjør dette, risikerer de store bøter.

En løsning kan være å knytte barnas alder til mobilens identifikasjonssystem. For eksempel, ifølge fagdirektør i Digitaliseringsdirektoratet, Tor Alvik, kan unge mennesker bruke eksisterende elektroniske IDer, som BankID, for å bevise sin alder når de oppretter kontoer på sosiale medier. Dette kan potensielt forandre spillereglene – men det er fortsatt opp til Stortinget å bestemme hvor grensen skal ligge.

Med en digital lommebok tilgjengelig fra slutten av 2026, som vil lagre identifikasjon trygt, blir spørsmålet fortsatt: Kan vi stole på at teknologien virkelig kan beskytte våre barn? Dette er bare begynnelsen i kampen for barnas trygghet. Regjeringen lover å følge opp saken og utdype diskusjonen i framtiden.