Den såkalte «dunkelflauten», et værfenomen preget av dårlig vind og lite sollys, har rammet Nord-Europa i midten av desember. Dette har ført til rekordhøye strømpriser i Østlandet, særlig når det kombineres med økt forbruk. Ifølge analyser fra Statnett må forbrukerne venne seg til ustabiliteten i strømprisene, da andelen fornybar energi forventes å øke i årene fremover.

Det er mange som foreslår ulike løsninger for å håndtere de varierende strømprisene: bygge atomkraftverk, redusere strømforbindelsene til kontinentet, utvide vannkraftproduksjonen eller øke produksjonen av fossil energi. Men alle disse alternativene har ulemper som må vurderes.

Den enkleste løsningen kan være å lagre mer av strømmen lokalt, og her kommer batterier inn i bildet. Uavhengig om batteriene produseres i Kina eller Arendal, er det essensielt at de er «smarte» og kan integreres med strømnettet og lokale energikilder som solcelleanlegg. Fordelene ved energilagringssystemer er flere:

- Batterier kan lades opp når strømprisene er lave og brukes når prisene er høye.

- Gjennom betalte frekvenstjenester kan batteriene generere betydelige inntekter.

- Toppene i energiforbruket kan reduseres, noe som gir lavere effekttariffer for nettselskapene.

- Overflødig solenergi kan lagres og brukes for å forsyne familier med egenprodusert fornybar elektrisitet når det er behov.

- Batteriene fungerer som backup ved strømbrudd, noe som gir ekstra trygghet.

I Norge er markedet for energilagring i oppstartsfasen sammenlignet med Sverige, der installasjon av hjemmebatterier har blitt subsidiert i flere år. Dette har hjulpet svenske husholdninger med å takle svingninger i strømprisen og stimulert til økt fornybar energiproduksjon. Norske husholdninger ser også fordelene, men tilbakebetalingstiden for investeringer i batterier er omkring syv til åtte år, mot bare få år i Sverige.

Vi skal ikke unngå diskusjonen om strømstøtte. Det er mange gode argumenter for å beskytte husholdningene mot ekstreme strømpriser, men strømstøtten kan kritiseres for ikke å hjelpe industrien tilstrekkelig. Høye strømpriser er skadelige for norsk industriutvikling.

Staten har brukt rundt 50 milliarder kroner på strømstøtte de siste tre årene, et tiltak som i stor grad gjemmer kostnadene når strømprisene stiger. Det er på høy tid å vurdere om deler av denne støtten kan omdirigeres for å belønne de som tar initiativ for å redusere strømforbruket i perioder med høy belastning. Dette vil være til nytte for både enkeltpersoner og strømnettet.

I fremtiden må vi fokusere på hvordan batterier og energilagringssystemer kan bli mer integrert i vår energihverdag. Vi må stimulere både bedrifter og enkeltpersoner til å ta i bruk slike løsninger for å sikre et mer bærekraftig, funksjonelt krafthus og lavere strømpriser for alle.