Innledning

Det første sorte hullet som ble avbildet, ligger i midten av galaksen M87, og bærer navnet M87*. Dette ikoniske bildet ble publisert i 2018 og ga en banebrytende innsikt i universets mystiske fenomener.

M87* og dens størrelse

M87* er ikke bare et supermassivt sort hull; det er et av de mest massive noensinne målt og er mer enn fem milliarder ganger massen til vår egen sol. For å gi et perspektiv på størrelsen, er vårt solsystem bare en liten sirkel sammenlignet med dette monsteret.

Eksplosjonen og gammastråler

I løpet av april 2018 registrerte Event Horizon Telescope-samarbeidet, som kombinerer data fra radioteleskoper over hele verden for å skape et gigantisk teleskop, et ekstremt kraftig signal fra M87*. Forskere observerte en enorm eksplosjon som sendte ut intense gammastråler, som er blant de mest energiske lysformene. Denne eksplosjonen varte i tre dager og har vært den mest bemerkelsesverdige registreringen fra dette sorte hullet siden 2010.

Uttalelser fra forskere

EHT-forskeren Giacomo Principe fra Trieste Universitetet uttalte: "Vi hadde flaks". Funnene i 2018 viser at eksplosjoner som dette kan gi innsikt i hvordan sorte hull påvirker sitt omkringliggende miljø, spesielt hvordan de sender ut enorme jetstråler av materie.

Jetstråler og deres størrelse

Disse jetstrålene, som kan være titalls millioner ganger lenger enn det sorte hullet selv, består av partikler som akselereres til nær lysfarten. For å illustrere størrelsesforholdet: hvis M87* var på størrelse med en encellet organisme, ville jetstrålen være som en blåhval, og denne encellet organismen ville vært mye større enn vårt eget solsystem.

Teorier om sorte hulls livstid

Imidlertid forblir teoriene rundt levetiden til slike svarte hull og deres evne til å sende ut Hawking-stråling – en teoretisk form for stråling som ble beskrevet av den berømte fysikeren Stephen Hawking –åpent. Det er anslått at supermassive sorte hull kan leve i mer enn 10^100 år, et tall som overstiger det antatte antallet sandkorn på jorden.

Fremtidig forskning

Forskningen på M87* fortsetter å avdekke nye lag av kompleksitet, og astronomer håper at fremtidige observasjoner vil bidra til å forklarer hva som egentlig skjer i områdene rundt disse fascinerende, men skremmende, fenomenene.