Støtten til kjernekraft i befolkningen har økt betydelig de siste årene og er nå mer populært enn vannkraft, ifølge en undersøkelse fra Ipsos Norsk Monitor. Dette er gode nyheter for både klima og miljø, ettersom kjernekraft er en av de energikildene som slipper ut minst CO2, krever færrest materialer og har de laveste naturinngrepene. Historisk sett har kjernekraft, sammen med vannkraft, vært den energikilden som har blitt raskest utbygd.

Norge har et velutviklet fagmiljø innen atomforskning, noe som gjør oss godt posisjonert for fremtidig kjernekraftutvikling. Med vår erfaring fra strengt regulerte prosjekter, kan Norge ha en fordel i oppbyggingen av kjernekraftverk. Et eksempel er utbyggingen av oljefeltet Johan Sverdrup, som ble utviklet på under 10 år.

Det er imidlertid ingen tvil om at det kreves tid å oppfylle regulatoriske krav og etablere avtaler med det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Det kan ta omtrent 10 år å oppfylle nødvendige krav, og byggingen av de første kjernekraftverkene kan ta ytterligere 10–20 år. Derfor er det avgjørende at vi ber IAEA om en vurdering av forutsetningene for kjernekraft i Norge. En slik vurdering tar 6–12 måneder, og det finnes allerede et representantforslag til behandling i Stortingets energi- og miljøkomité.

Det har aldri vært mer tydelig enn nå at vind- og vannkraft alene ikke vil være tilstrekkelig for å nå netto null i det lange løp. Kjernekraft er ikke en «quick fix», men en langsiktig løsning som kan komplementere de fornybare alternativene vi har. Arbeiderpartiet har et ansvar for å støtte muligheten for kjernekraft i Norge, og dette forslaget må prioriteres når vi snakker om fremtidens energiløsninger. Det er på høy tid at vi tar skrittet mot en grundig kartlegging av kjernekraftens potensial i vår energimiks, for å sikre en bærekraftig og stabil energifremtid for Norge.