Den pågående rettssaken om Ingebrigtsen-familien gir oss en unik mulighet til å diskutere hva det virkelig innebærer å være barn. Med fokus på de psykiske påkjenningene mange barn opplever, blir temaet mer relevant enn noen gang.

En undersøkelse fra Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress (NKVTS) avslørte at nesten 20 prosent av norske ungdommer mellom 12 og 16 år har opplevd psykisk vold fra sine foreldre. Dette omfatter trusler, latterliggjøring, og en følelsesmessig usikkerhet som preger deres hverdag. Mange barn sier de har vært vitne til foreldrevold, en situasjon som kan gi varige psykologiske sår.

Ingebrigtsen-saken åpner opp for en samtale som vi ikke kan ignorere. Det handler ikke bare om rettsprosessen selv, men om de dypere problemene som barn står overfor når de føler seg truet av de som skal beskytte dem. Uansett utfallet av saken, er det viktig å addressere hva barn faktisk opplever under omstendigheter som ikke er trygge.

Overlevelsesstrategiene mange barn utvikler for å håndtere psykisk vold er varierte og komplekse. De tilpasser seg ofte til dårlige eller skadelige forhold i et forsøk på å overleve i relasjonen med sine foreldre. Dette kan medføre at barn forsvinner inn i seg selv, eller at de prøver å skape en usynlig identitet, for å unngå straff eller skuffelse. Som barn kan man føle at man har få valg, og dette kan resultere i en dysregulert selvfølelse som kan følge dem inn i voksenlivet.

I boken «Min skam» snakker Abid Raja om de dype konsekvensene av foreldres makt og kontroll over barna. Han fremhever hvordan skyld og skam kan prege et barns mentale helse og evne til å danne sunne relasjoner. Barn som ikke opplever trygghet i hjemmet kan bære de psykologiske konsekvensene av dette hele livet.

Jakob Ingebrigtsen setter ord på sine opplevelser, og hvordan hans giring til å prestere under press har røtter i hans barndom. Han innser at mestring under stress er noe han lærte tidlig som en måte å håndtere følelsesmessige belastninger. Det vi ofte overser, er at slike opplevelser kan ha ført til dype psykiske skader—hvis ikke bearbeidet på riktig måte.

Det er avgjørende for oss som samfunn å ta til oss og forstå hva alle disse erfaringene faktisk betyr for barn. Når Ingebrigtsen-søsknene tør å snakke ut, kan deres historie gi en stemme til mange som sliter med lignende problemer. Målet er å skape et rom hvor barn vet at de kan bli hørt, og hvor vi voksne forstår vårt ansvar for deres velvære.

Vold mot barn—både psykisk og fysisk—er et kompleks problem som ikke bare påvirker de umiddelbare forholdene, men også kan ha vidtrekkende konsekvenser for samfunnets fremtidige helse. Vi må være villige til å lytte, lære og handle, for å beskytte barna våre og gi dem den tryggheten de trenger for å vokse opp sunne og sterke.