– De ansatte er mer lojale mot pasienten enn mot systemet. For dem er det viktigst å gi god omsorg, sier Cecilie Knagenhjelm Hertzberg, forsker ved Senter for medisinsk etikk på Universitetet i Oslo. Hun har undersøkt hjemmesykepleien i tre norske kommuner.

Gjennom denne studien har Hertzberg fulgt sykepleiere og helsefagarbeidere i flere måneder, og funnene hennes viser at ansatte ofte overskrider sine ansvarsområder for å hjelpe pasientene. De bryter også regler for rapportering og vedtak satt av kommunen.

I hjemmesykepleien er det opprettet vedtak for hver pasient som definerer hvilken hjelp de skal motta. Basert på dette opprettes oppgavelister for de ansatte. Det er også strenge regler som forbyr dem å ta imot gaver eller penger fra pasientene. Likevel har Hertzberg sett at de ansatte ofte gjør utrolig mye mer enn det som er angitt, inkludert husarbeid og å handle mat.

– Mange pasienter lever under forhold med høy sosial nød, ensomhet og isolasjon. Denne skjulte situationen i samfunnet er bekymringsfull, forteller Hertzberg.

Hun oppdaget denne praksisen ved en tilfeldighet da hun besøkte en pasient og oppdaget at kjøleskapet var tomt rett før helgen. Den ansatte ga pasienten penger fra sin egen lomme for å kjøpe mat, og fortalte senere at flere gjorde det samme i løpet av sitt arbeid.

I tillegg til å handle mat for pasienter, risikerer de ansatte også sin egen sikkerhet. Hertzberg bemerker at de ofte arbeidde i hjem som ikke er tilrettelagt for helsehjelp, og at mange pasienter har trist bakgrunn, inkludert psykiske problemer eller kriminalitet, noe som kan føre til potensielt farlige situasjoner.

– De ansatte har utviklet strategier for å ivareta sin egen sikkerhet, som å unngå bestemte situasjoner eller bruke spesifikke teknikker for å navigere i utrygge miljøer. Til tross for dette ser de det ikke som et dilemma, men som en del av sin plikt til å gi god omsorg.

Det ble også oppdaget at kommunene har ulik tilnærming til vedtakene. I to av kommunene er vedtakene sett på som veiledende, noe som gir de ansatte mer frihet til å hjelpe pasientene på en bedre måte. I den tredje kommunen er det derimot strenge restriksjoner, noe som fører til lavere trivsel blant de ansatte og en høyere turnover.

Hertzberg påpeker at ansatte i hjemmesykepleien gjør en uvurderlig innsats. De bør bli mer sett og anerkjent for det harde arbeidet de utfører for pasientene sine. Dette fremhever viktigheten av å tilpasse helsetjenester til pasientenes faktiske behov – i stedet for å tvinge ansatte til å følge rigide systemer og regelsett som ofte ikke gjenspeiler virkeligheten.

Hertzberg avslutter med å si: – Hjemmesykepleien er under stort press, og det er avgjørende at de ansatte får styre sin egen arbeidshverdag.

Disse funnene viser den nødvendige diskusjonen vi må ha om tilretteleggingen av hjemmesykepleien i Norge og hvordan vi kan bedre støtte både pasientene og de helsearbeiderne som jobber hardt for dem.