Medvirkende:

Renate Reinsve, Ellen Dorrit Petersen, Thea Lambrechts Vaulen, Øystein Røger, Endre Hellestveit, Vera Veljovic-Jovanovic

Regi:

Halfdan Ullmann Tøndel

Premiere på kino:

Fredag 27. september

Sjanger:

Drama. Norge. 12 år. Spilletid: 1 time og 57 minutter.

Innhold:

Filmen «Armand» setter oss inn i et gripende og dramatisk univers som undersøker kompleksiteten i mellommenneskelige relasjoner. I sentrum står Elisabeth, spilt av Renate Reinsve, som får en uventet latterkrampelatter når hun kalles inn til krisemøte etter at hennes sønn, Armand, har blitt anklaget for upassende atferd i skolen. Scenen, som har fått oppmerksomhet for Reinsves utsøkte prestasjon, er både komisk og dypt rørende - et øyeblikk der latteren fungerer som et fristed fra de alvorlige problemene hun står overfor.

Det dramatiske utgangspunktet er urovekkende: Armand, en seksåring, har angivelig kommet med seksuelt ladede trusler mot en klassekamerat, noe som setter i gang en kjede av hendelser som utfordrer Elisabeths rolle som mor og menneske.

Filmen tar oss med til et påtenkt krisemøte der familier som er direkte påvirket av situasjonen, konfronterer hverandre. Her utfoldes konfliktene, ikke bare mellom foreldrene, men også innad i deres egne liv og relasjoner. Det fremkommer raskt at forholdet mellom Elisabeth og de andre foreldrene, som Sarah og Anders, ikke bare er preget av situasjonen, men også personlige rivaliseringer og tidligere vennskap som er blitt tynget av sorg og mistanker.

Ullmann Tøndel, som debuterer som regissør med denne filmen, klarer mesterlig å utnytte lyddesignet og skolens arkitektur for å gi et claustrofobisk inntrykk som underbygger den følelsesmessige intensiteten i filmen. Med brannalarmer som går av og ekko i gangene skapes en atmosfære av angst og frykt, noe som får både karakterene og publikum til å føle seg fanget.

I tillegg til det følelsesmessige dramaet, viser filmen også hvordan voksne ofte bruker barna sine som våpen i egne konflikter. Reinsves prestasjon som Elisabeth er både sterk og nyansert, en skuespillerinne som bevisst går inn i rollen som en kompleks karakter som verken er fullstendig sympatisk eller antipatisk.

Det er også referanser til klassiske skandinaviske filmtradisjoner, med innflytelser fra regissører som Ingmar Bergman og Liv Ullmann, men Ullmann Tøndel tilfører sin egen moderne vri gjennom originale sekvenser, inkludert magiske danseinnslag, som gir filmen en surrealistisk dimensjon.

Filmen kan beskrives som et psykoseksuelt drama med mange lag, men mot slutten kan det virke som om den mister noe av sin fokus. Likevel, «Armand» lykkes med å stille spørsmål ved hvordan sorg og tap påvirker voksne og deres evne til å kommunisere.

Det er ingen tvil om at «Armand» er en film som vil sette ettertanker i gang hos de som ser den. Den stiller spørsmål ved moral, foreldreskap og hvordan vi forholder oss til etterdønningene av traumatiske hendelser. En film som både er vondt vakker og tankevekkende.