Vesle Camino forlag fortsetter å berike det litterære landskapet ved å gi ut bøker fra den spansktalende verden. Deres nyeste utgivelse, livshistorien til den kubanske journalisten Abraham Jiménez Enoa, kommer på et spesielt kritisk tidspunkt.

Den sosialistiske øya har igjen vært i medienes søkelys, spesielt etter at USAs avtroppende president fjernet Cuba fra listen over land som støtter terror. Denne beslutningen ble kortvarig, da den påtroppende presidenten raskt plasserte landet tilbake på listen.

Cuba står under press fra USAs økonomiske boikott, og Enoa nøster opp virkningene av dette i sin bok. Han dekker den hverdagslige kampen mange cubanere har for å skaffe mat, der hver dag kan føles som en overlevelseskamp. Den intense realiteten på Cuba beskrives som en konstant tilstand av beredskap – du kan ikke slappe av eller senke skuldrene, for risikoen for å miste det aller nødvendigste er alltid til stede.

Boken «Å lande i verden» er en mesterlig fremstilling av Enoas liv som journalist i Cuba, fulgt av dramatiske personlige opplevelser og hans kamp for fri presse. Han skriver med base i den såkalte Cronica-tradisjonen, en sjanger som gjør reportasjen både litterær og kritisk. Inspirert av den argentinske forfatteren Rodolfo Walshs arbeid, ønsker Enoa å fortelle de sanne historiene om sitt eget land, fri fra det glansede og manipulerte bildet som ofte blir portrettert.

Sammen med en gruppe unge kolleger skaper han det digitale magasinet El Estornuda, som raskt får internasjonal oppmerksomhet. Ønsket om uavhengig journalistikk bringer imidlertid også Enoa i konflikt med den kubanske sikkerhetstjenesten, som følger nøye med på hans aktiviteter.

I 2022, da Enoa er 33 år gammel, blir han tvunget til å forlate Cuba og tilpasse seg livet i Barcelona. Overgangen fra et samfunn preget av politisk propaganda til en verden fylt med kommersiell kultur og dysfunksjonalitet er sjokkerende, og han møter rasisme og en annen virkelighet enn den han er vant til.

Selv om han mange ganger ser tilbake på det urolige Cuba, treffer han også et nytt perspektiv, der han kan delta i demonstrasjoner uten å frykte arrestasjon. Gjennom Enoas øyne opplever vi Cubas moderne historie, med innblikk i hans ungdomsdrømmer, hans konflikter med familien, og det som har blitt av den revolusjonen som hans generasjon har vokst opp under.

Boken hans er ikke bare en kritikk av fattigdom og undertrykkelse, men også en kjærlighetserklæring til det kubanske folket og deres ukuelige ånd. Enoas beskrivelse av Cuba gir leseren en dyp lengsel etter det fargerike og rike liv som preger øya, der musikken fra Buena Vista Social Club fremdeles er en klangbund i hans minner.

Enoa adresserer det han ser som en fallende strukturer i samfunnet, som minner om de kontrollerende mekanismene i det tidligere Øst-Tyskland. Likevel er det noe mer i hans ord, en fortvilelse over det som er mistet, og samtidig en gløtt av håp. I en bit av teksten forklarer han: "Når natten faller, vet jeg at Cuba lever, med dørene åpne og stemmer fylt med liv."

Abraham Jiménez Enoa skriver med en slik innlevelse at man nesten kan høre lydene fra hjemlandet. Hans ord resonerer med en kraft som trekker deg inn i hans verden, og utfordrer deg til å reflektere over virkeligheten på Cuba i dag. Boken hans er et must for alle som ønsker å forstå de komplekse relasjonene mellom politikk, kultur og identitet i vår globale verden.