Ved inngangspartiet til biblioteket i Hovedbygningen på Gløshaugen møter vi fire arkitektstudenter som desperat leter etter et ledig grupperom. Etter en del leting finner de endelig et rom i underetasjen.

Elise Folkedal, en av studentene, advarer om presset de opplever: "Det er kjempetravelt for tiden. Vi jobber med store prosjekter, og det er lite rom for å hoppe over verken forelesninger eller selvstudier."

Men de tre andre studentene er klare på at de ikke kjenner seg igjen i myndighetenes påstander om at studenter bruker mindre tid på studiene. Ifølge Studiebarometeret har det vært en gradvis nedgang i tiden en heltidsstudent bruker på studiene sine: fra 34,9 timer i året 2017 til 32,5 timer i 2024.

Kaja Ingdal Hovdenak, leder i Norsk studentorganisasjon, ser på denne utviklingen som svært alvorlig. Hun frykter at mindre tid på studiene vil gå utover kvaliteten på utdanningen og hvilken kompetanse studentene sitter igjen med.

"Studenter bruker også mindre tid på undervisning organisert av utdanningsinstitusjonene. Dette er en bekymringsfull trend som vi må ta på alvor," sier hun.

Statistikken bekrefter at arkitektstudenter står overfor en høy arbeidsmengde, med 46,2 timer i uka på studiet, som er nummer to etter tannlegestudenter ifølge tall fra 2023.

Deltidsjobber tar tid fra studiene

En av de største endringene er at dagens studenter jobber mer enn tidligere. I 2017 brukte studenter i snitt 7,8 timer på betalt arbeid, mens det i 2024 har økt til 9,3 timer. NSO-lederen påpeker at det er en klar sammenheng mellom antall arbeidstimer og studietid. "Deltidsjobben stjeler verdifull tid som vi burde bruke til å tilegne oss nødvendige kunnskaper for arbeidslivet," sier hun.

Noen studenter, som Thilde Alice Andersen Waagee, har valgt å ikke jobbe ved siden av studiene, nettopp fordi studiet er for krevende. Hun realiserte nylig hvor trang økonomien er, og forteller om en måned der hun satt igjen med bare 100 kroner etter å ha betalt regningene.

Launa Mjanger har valgt å jobbe for å unngå å ta opp mye studielån. Hun arbeider omtrent to til tre helger i måneden og enkelte kvelder. "Jeg har lært meg å prioritere. Hvis jeg ser at en forelesning ikke gir meg det jeg trenger, dropper jeg den," sier hun.

Er kunstig intelligens en del av problemet?

Samtidig som tiden brukt på sekunderingsjobber har stagnerte, har studieengasjementet fortsatt å synke etter 2022. Studentene peker på økt bruk av kunstig intelligens (KI) som en forklaring på trenden.

Ifølge studentene hjelper KI dem med å spare tid, men de er usikre på om dette påvirker læringsutbyttet negativt. Launa Mjanger uttrykker skepsis til om resultatene er blitt bedre, og ønsker statistikk for å undersøke sammenhengen.

"Når jeg er sliten og mangler inspirasjon, tyder det lett til å bruke KI. Men jeg vet ikke alltid om det gir meg den læringen jeg trenger," forteller hun.

Kaja Ingdal Hovdenak mener derimot at KIs innflytelse kun er en liten brikke i et mer komplekst puslespill. Spørsmålet gjenstår: Hvordan kan vi sikre at fremtidens studenter får den utdanningen de fortjener, uten å ofre verdifull læring for hastighet? En situasjon som krever umiddelbar oppmerksomhet!