Innledning

CO₂-utslippene fra kull, olje, gass og sement er ventet å øke med 0,8 prosent i 2024, ifølge en ny rapport fra Global Carbon Project som ble offentliggjort onsdag.

Bekymring fra forskere

Seniorforsker Glen Peters fra klimastiftelsen Cicero er en del av lederteamet i prosjektet og uttrykker bekymring over den vedvarende veksten i fossile brennstoffer, til tross for økningen i bruk av sol- og vindkraft.

– Vi ser at det er større vekst i sol- og vindkraft, men utslippstoppen fortsatt virker å være utenfor rekkevidde. Dette er utrolig frustrerende, sier Peters.

Økning siden Paris-avtalen

Siden Paris-avtalen ble inngått i 2015, har utslippene globalt økt med hele 8 prosent. I år er verden på vei til å slippe ut mer enn 37 milliarder tonn CO₂, med arealbruksendringer som regnskoghogst og lignende som bidrar med ytterligere 4 milliarder tonn. Det totale utslippet kan dermed overstige 40 milliarder tonn.

Nødvendig å snu trenden

Klimaforsker Kjetil Aas ved Cicero påpeker at vi «desperat» må snu utslippstrenden nedover for å oppnå klimamålene.

Kina og India som bidragsytere

Kina og India er de største bidragsyterne til økningen. Kina står for omtrent 30 prosent av de globale utslippene, som tilsvarer rundt 12 milliarder tonn CO₂. Men det ser ut til at Kinas utslipp har stagnert, og det er nå India som står for den kraftigste økningen, med en økning på 4,6 prosent sammenlignet med fjoråret.

Indias investeringer i fornybar energi

Spesielt notable er Indias investeringer i fornybar energi, hvor landet allerede setter rekorder for nye prosjekt innen sol- og vindkraft. Likevel er veksten i verdens nest mest folkerike lands energibehov så stor at kullkraftverkene ofte blir tatt i bruk igjen.

– India har utviklet mer kullkraftinfrastruktur enn de faktisk har brukt. Når økonomien vokser raskt, ser vi at kullkraftverkene blir tatt i bruk, forklarer Aas.

Kull som den største synderen

Kull er fortsatt den største synderen når det kommer til klimagasser, med 15,5 milliarder tonn – eller omtrent 41 prosent av de globale utslippene – som kan tilskrives kull. Mer skremmende er det at kullutslippene har nådd et historisk høydepunkt i år, til tross for vedtaket om å fase ut kull uten karbonfangst og -lagring som ble gjort på klimatoppmøtet i Glasgow.

Positiv utvikling i USA og EU

Den positive nyheten er at både USA og EU rapporterer om en nedgang i sine utslipp. I USA er det ventet en reduksjon på 0,6 prosent i år, hovedsakelig drevet av lavere kullforbruk. I EU er utslippene ventet å reduseres med 3,8 prosent, noe som kan tilskrives proaktive klimapolitikker og tiltak for å fremme bærekraftig energi.

Fremtiden og klimaendringer

Årets rekordhøye utslipp skjer samtidig som 2024 er spådd å bli det varmeste året noensinne, og verdens temperaturer forventes å passere 1,5 grader over preindustrielle nivåer.

Håp for fremtiden

Kjetil Aas håper at 2025 blir året da verden virkelig ser en nedgang i utslippene og når den mangeårige etterspørselen etter en utslippstopp.

– Det er på høy tid at vi oppnår dette, for det er avgjørende for fremtiden vår. Hvis vi ikke ser en reell endring, vil konsekvensene bli katastrofale for miljøet og samfunnene våre verden over, sier Aas.