En ny rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser en sterk økning i bruken av legemidler for vektnedgang i Norge. Seniorforsker Øystein Karlstad uttrykker bekymring over at det er mye vi ikke vet om bruken av disse medisinene, særlig blant unge. Ifølge oppdaterte tall fra legemiddelregisteret for 2024, har hele 172.000 nordmenn mellom 18 og 79 år brukt slike legemidler i løpet av det siste året.

Skremmende nok har også bruken økt blant ungdom i aldersgruppen 12 til 17 år. I 2023 fikk over 700 ungdommer utlevert medikamenter for vektnedgang. Det er også verdt å merke seg at kvinner bruker vektreduserende legemidler i dobbelt så stor grad som menn i alle aldersgrupper.

Nyere legemidler, kjent som GLP-1-analoger, er blitt godkjent de siste årene for behandling av overvekt. Disse medikamentene ble opprinnelig utviklet for å senke blodsukkeret hos diabetikere, men har vist seg å være svært effektive for vektnedgang. Ifølge Karlstad påvirker disse legemidlene flere fysiologiske prosesser i kroppen, som å dempe sult og øke metthetsfølelsen.

Uheldigvis har flere studier også vist at mange som slutter med legemidlet, går opp i vekt igjen. Kostnaden for disse medisinene kan være høy, med estimater på opp mot 35.000 kroner per år, avhengig av doseringen. Denne økonomiske byrden gjør det enda viktigere å forstå mer om langsiktige konsekvenser av behandlingen.

Samtidig som bruken av legemidler øker, har andelen personer med overvekt og fedme i Norge også steget drastisk over de siste tiårene. Ifølge eksperter anslås det at mellom 20 og 30 prosent av voksne nordmenn har fedme, definert som en BMI på over 30. Mange stiller seg nå spørsmålet: Hva skjer med helsepolitikken vår? Er legemiddelindustrien i ferd med å ta over behandlingen av overvekt? Det er på høy tid at vi tar en nærmere titt på denne utviklingen, inkluderer flere stemmer, og forstår konsekvensene for fremtidige generasjoner.