Barneombud Mina Gerhardsen synes å støtte regjeringens forslag om å innføre et nasjonalt individregister, til tross for de alvorlige konsekvensene dette vil ha for barns personvern. Det er urovekkende at barneombudet, som burde fungere som barnas beskytter, ignorerer risikoen for at barns sensitive opplysninger kan bli utsatt for lekkasjer eller misbruk.

I sin uttalelse skrev hun at "En viktig forutsetning for at dette tiltaket kan være forholdsmessig og til barns beste, er at det faktisk bidrar til et bedre barnehage- og skoletilbud." Men hvordan kan hun påstå at det vil være "faktisk" bedre? Barns erfaringer i skole og barnehage er komplekse og kan ikke enkelt reduseres til tall og statistikk. Vi må også være oppmerksomme på at en overforenkling av barnas situasjon kan føre til at vi overser deres unike behov.

I den nåværende digitale tidsalder kan vi lett havne i et overvåkningssamfunn hvor alle aspekter av folks liv, inkludert barns, blir registrert i ett enkelt system. Dette innebærer at sensitive opplysninger som fravær, karakterer, familieøkonomi og mer, kan kobles sammen og bli tilgjengelige for forskere og andre aktører, uten strenge reguleringer for hvordan disse dataene kan brukes.

Selv om hensikten er å forbedre offentlig tjenesteyting og gi bedre støtte til sårbare grupper, er risikoen for brudd på personvernet betydelig. Det er en skremmende tanke at våre barn skulle vokse opp i et system hvor hver bevegelse er overvåket, og hvor det ikke finnes muligheter for å reservere seg.

Høringsfristen for forslaget er allerede passert, og regjeringen jobber nå med tilbakemeldingene de har mottatt. Flere forskningsmiljøer har ytret seg positivt om registrene, men vi må spørre oss selv: Hva koster det å ha et bedre kunnskapsgrunnlag hvis det skjer på bekostning av barnas grunnleggende menneskerettigheter? I en tid hvor demokratisk kontroll og gjennomsiktighet er viktigere enn noen gang, er dette et tema vi alle må ta på alvor. Det er vår plikt å sikre at målet aldri helliger middelet.