I en bekymringsfull utvikling har Fiskeridirektoratet offentliggjort nye tall som viser at 93.256 oppdrettslaks rømte i 2024. Dette er det høyeste antallet siden 2019, da hele 286.662 laks forlot oppdrettsanleggene.

Flere eksperter mener at det faktiske tallet kan være enda høyere enn det rapporterte, da mange rømninger ikke blir fanget opp av selskapene. Det er vanlig at rapporteringen kan skje fra noen dager til et helt år etter hendelsen, noe som gjør at mange tilfeller kan gå tapt i statistikken.

Statistikkene indikerer at 19 av 27 rømninger i år skjedde under arbeidsoperasjoner, med den største hendelsen knyttet til Mowi's anlegg Glomfjord II i Meløy, hvor 65.000 lakser rømte under en smoltlevering.

Fiskeridirektoratet har også påpekt at det er mange rømte laks som ikke kan knyttes til kjente hendelser, og at disse ofte blir oppdaget gjennom tips fra publikum. Dette har ført til bekymring for at tallet på rømninger er langt høyere enn det som blir rapportert.

Det er bekymringsfullt å merke seg at rømte oppdrettslaks utgjør en stor trussel mot villaksbestanden, som ble rødlistet i 2021. Rømte laks kan krysse seg med villaks, noe som kan føre til genetiske endringer som truer villaksens overlevelse. Oppdrettslaks er avlet for en livsstil i bur, med fokus på rask vekst, noe som utfordrer villaksens naturlige tilpasningsevner i elver og hav.

Artsdatabanken advarer om at innkryssing av rømte oppdrettslaks og lakselus er blant de største truslene mot laksen, samt infeksjoner knyttet til lakseoppdrett. I sommer måtte flere elver stanse laksefisket grunnet lave bestander av villaks.

Det er derfor slik at sjømatnæringen har satt seg som mål å oppnå en nullvisjon for rømning, der hensikten er at rømte laks ikke skal ha negativ påvirkning på villfisken. Mowi, en av de største aktørene i bransjen, har implementert omfattende opplæringsprogrammer og prosedyrer for å hindre rømning, men har likevel måttet innrømme at de i år har hatt flere rømninger enn ønsket.

”Vi tar alle hendelser på alvor og går grundig gjennom hendelsene for å hindre at lignende skjer i fremtiden,” sier Ola Helge Hjetland, kommunikasjonsdirektør i Mowi. Navnet på selskapet har blitt synonymt med kvalitet i oppdrettsnæringen, men dette tallet åpner for diskusjon om reformer som fortsatt trengs for å beskytte villaksen.

Sjømat Norge har foreløpig ikke kommentert de aktuelle tallene, men det er klart at med rømte fisk som en vedvarende utfordring, er det behov for strengere tiltak og bedre overvåkning for fremtiden. Hva må til for å redde villaksen fra utryddelse?