TRANDUM, ULLENSAKER: – Det er ingen mulighet for meg å reise tilbake frivillig. Jeg reddet livet ved å rømme fra Etiopia, men har nå tilbrakt 15 år på asylmottak i Norge, sier Woldu (52). Vi møter ham på Politiets utlendingsinternat på Trandum, hvor en gruppe etiopiere, både kvinner og menn, sitter internert i påvente av tvangsretur. Woldu foretrekker å ikke bli avbildet.

Som en del av EU-pakken, intensiverer også Norge arbeidet med tvangsretur. I fjor ble 2458 personer uten lovlig opphold sendt ut av landet. Statssekretær Even Eriksen (Ap) i Justis- og beredskapsdepartementet forklarer at de nye reglene har som mål å gjøre EUs asyl- og migrasjonssystem mer effektivt og styrke kontrollen ved yttergrensene.

EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, innrømmet nylig at bare 20 prosent av de som har fått et returvedtak faktisk forlater Europa. Dette tallet er for lavt, ifølge henne. Derfor er det nå forslag om felles europeiske returprosedyrer og gjensidig anerkjennelse av returbeslutninger fra medlemslandene.

Norge er sterkt engasjert i EUs samarbeid om justis og innenrikssaker, spesielt gjennom Schengen-samarbeidet. I tillegg har Norge forpliktet seg til deler av EUs migrasjonspakt, som omfatter fem viktige rettsakter. Stoltenberg-regjeringen har også annonsert en ny returstrategi for perioden 2025–2030, som skal fokusere på effektiv retur, samarbeid med opprinnelsesland, og bærekraftig reintegrering av returnerte personer.

Statssekretær Even Eriksen understreker viktigheten av samarbeid for å håndtere migrasjon på en effektiv måte, og han bekrefter at Norge kontinuerlig arbeider for å redusere antallet personer uten lovlig opphold på norsk jord.

Eriksen innrømmer samtidig at forholdet til ulike opprinnelsesland kan være utfordrende når det gjelder å få til vellykkede returer. Det er derfor nødvendig å vurdere muligheten for å inngå migrasjonspartnerskap for å forbedre dialogen og håndteringen av migrasjon på lovlig vis.

Det er klart at den britiske avisen The Guardian har beskrevet det som en "urskikk" å håndtere migrasjon og asyl, og har advart om de humanitære konsekvensene av strenge returpolitikker. Dette setter press på mange europeiske regjeringer, inkludert Norges, som må finne en balanse mellom nasjonal sikkerhet og menneskelig velvære. Woldu er bare en av mange som lever i usikkerhet, og hans historie belyser de personlige kostnadene ved migrasjonspolitikk.