Ukrainsk president Volodymyr Zelenskyj deltok på EUs toppmøte torsdag via videolink fra Oslo. Toppmøtet i Brussel, som opprinnelig skulle fokusere på EUs konkurransekraft, ble sterkt preget av den pågående konflikten mellom Ukraina og Russland.

Zelenskyj benyttet anledningen til å be EU-lederne om økt støtte, spesielt når det gjelder luftforsvar og ammunisjon, med en klar beskjed om at behovene er kritiske for Ukraina.

EUs utenrikssjef Kaja Kallas oppfordret medlemslandene til å bidra med 5 milliarder euro, for å finansiere innkjøp av 2 millioner artillerigranater. Dette er en del av en større innsats for å sikre tilførsel av militært materiell til Ukraina.

Dessverre ser det ut til at Kallas' ambisjon om å mobilisere 40 milliarder euro i militær støtte i år kan mislykkes, ettersom betydelige EU-land som Frankrike og Italia har uttrykt motstand.

Zelenskyj advarte mot Russlands vedvarende angrep på Ukrainas energisystem, selv etter at russisk president Vladimir Putin hadde angitt forhandlinger for opphør av angrep med den tidligere amerikanske presidenten Donald Trump. "Trass i Putins løfter har situasjonen ikke endret seg," sa Zelenskyj, og han ba EU om å opprettholde presset mot Russland. "Sanksjonene er svært, svært viktige,” understreket han.

Uro rundt fremtiden

Det er også stor uro innad i EU om hva Donald Trump kan oppnå i samtalene med Putin; det er frykt for at han kan bli lurt til å godta en fredsløsning som Ukraina vil motsette seg. Sveriges statsminister Ulf Kristersson uttrykte bekymring over Russlands taktikker i forhandlingene om våpenhvile, og understreket at ingen nå kan være sikre på Russlands intensjoner.

Toppmøtet resulterte i en sterk erklæring for å støtte Ukraina, der kun Ungarn viste motstand mot innholdet. Ungarns statsminister Viktor Orban er kjent for å ha motarbeidet Ukrainas EU-medlemskap, noe som ble kritisert av Zelenskyj som antieuropeisk.

For å oppnå en sterkere enhet i EU, er det nødvendig å raskt inkludere Ukraina, ifølge flere EU-ledere. Det var også snakk om at Ungarn kunne bli en hindring for nye sanksjoner mot Russland, spesielt hvis de oppfattes som en trussel mot fredsprosessen.

EU står foran vanskelige valg når det gjelder fornyelse av sanksjoner mot Russland, som må vurderes hver sjette måned. Dette kan potensielt ha store konsekvenser for de over 300 milliarder euro som er fryst i europeiske banker.

Styrking av det europeiske forsvaret

Styrken i EUs militære evner er også et brennpunkt på møtet. Det eksisterer konkrete planer for å oppgradere medlemslandenes forsvar og gi fart til den europeiske forsvarsindustrien. Bakgrunnen for dette er den økte trusselen fra Russland, og en frykt for at de kan angripe et EU-land innen få år. Danmarks statsminister Mette Frederiksen understreket nødvendigheten av at Europa må kunne forsvare seg selv i løpet av tre til fem år.

Den nåværende situasjonen gjør det klart at et solid europeisk samarbeid er kritisk, og at det kreves umiddelbare tiltak for å bygge en sterkere militær allianse i møte med potensielle trusler fra øst.