Whipples sykdom er en kronisk og systemisk infeksjonssykdom forårsaket av bakterien Tropheryma whipplei.

Denne sjeldne sykdommen kan ofte være vanskelig å diagnostisere, da den typisk starter med intermitterende og migrerende artritt som kan vare i flere år. Pasienter opplever ofte et langvarig forløp preget av vekttap, diaré, magesmerter og leddsmerter, og tilfeldigvis er sentralnervesystemet berørt hos omtrent 50 prosent av pasientene.

Historie og Diagnostikk

Sykdommen ble først identifisert av George Whipple i 1907, men det var først i 1992 at T. whipplei ble dyrket vellykket i laboratoriet. Før introduksjonen av antibiotika, hadde Whipples sykdom en dødelighet nesten uten unntak, mye på grunn av sen diagnose og utviklingen av alvorlige systemiske former av sykdommen.

Behandling og Fremgangsmåte

Heldigvis er sykdommen nå behandlingsbar, men pasienter trenger fortsatt livslang oppfølging for å overvåke eventuell tilbakefall. Etter at bakterien ble dyrket, har hele genomet blitt sekvensert, noe som har bidratt til økt forståelse av hvordan antibiotika kan brukes effektivt.

Det har blitt foreslått forskjellige behandlingsregimer, inkludert en kombinasjon av doksycyklin og hydroksyklorokin, samt trimetoprim-sulfametoksazol.

Ny forskning

En nylig studie publisert i The Lancet Infectious Diseases har undersøkt effektiviteten av oralt doksycyklin sammen med hydroksyklorokin over 12 måneder, sammenlignet med sekvensiell behandling med intravenøst ceftriakson i 14 dager, etterfulgt av oral trimetoprim-sulfametoksazol. Remisjonsraten var imponerende 97 prosent for pasientene som fikk den orale behandlingen, sammenlignet med 81 prosent for den intravenøse behandlingen, noe som viser lovende resultater for den orale tilnærmingen.

Anbefalinger og Fremtidsutsikter

Det er verdt å merke seg at studien hadde noen svakheter, inkludert ujevn randomisering, som kan ha påvirket utfallet. Likevel mener eksperter at studien representerer et betydelig fremskritt i behandlingen av Whipples sykdom, spesielt for de som ikke har sentralnervesystemet involvert.

Den anbefalte orale kombinasjonen anses også som kostnadseffektiv, noe som sparer pasientene for de potensielle komplikasjonene ved intravenøse infusjoner, samt reduserer både belastningen og kostnadene i behandlingsprosessen.

Whipples sykdom forblir en mystisk og kompleks tilstand, men med nye behandlingsmetoder er det håp for pasienter over hele verden som lever med denne sjeldne infeksjonen.