Dommen fra 2013, som ga en voldteksmann 17 års forvaring med en minstetid på 10 år, er fortsatt den strengeste straffen noensinne i en overgrepssak i Norge. Etter å ha sonet en betydelig del av straffen, ble mannen, nå i 50-årene, prøveløslatt den 8. april i fjor under strenge vilkår, inkludert krav om å være rusfri.

Bare en måned senere, på selveste nasjonaldagen den 17. mai, ble han likevel pågrepet for en ny voldtekt av en kvinne. Siktelsen for voldtekt ble senere henlagt i mai, men etterforskningen avdekket alvorlige brudd på vilkårene for prøveløslatelsen. Det kom frem at han hadde kjøpt amfetamin og ulovlig anskaffet Ritalin flere ganger etter prøveløslatelsen. Politiet fant også overgrepsmateriale på to av hans datamaskiner samt en ekstern harddisk.

Forsvaret mottok bevisene, og påtalemyndigheten begjærte mannen gjeninnsatt i forvaring, med henvisning til hans gjentatte brudd på vilkårene. Under rettssaken i Østre Innlandet tingrett tidligere denne måneden, erkjente mannen å ha kjøpt og brukt Ritalin ulovlig, og selv om han nektet for å ha brukt amfetamin, viste en blodprøve tatt på arrestasjonsdagen klare funn av stoffet.

Tingretten konkluderte med at hans rusbruk var et klart brudd på prøveløslatelsesvilkårene, og han ble derfor beordret tilbake til forvaring. Dette er ikke bare en viktig beskjed til samfunnet om at lovbrudd i slike alvorlige saker ikke blir tolerert, men også en påminnelse om utfordringene med rehabilitering av seksualforbrytere.

Saken trekker også oppmerksomhet mot hvordan samfunnet håndterer fanger som returnerer til samfunnet, og behovet for strengere tiltak for å forhindre at tidligere kriminelle gjentar sine forbrytelser. Det er en økende debatt om sikkerhetsnivået for slike individer, og om omfanget av behandling og støtte de får når de slippes fri.