Den russiske presidenten Vladimir Putin har uttalt at en vektlegging av detaljene rundt en potensiell våpenhvile med Ukraina er avgjørende for å oppnå varig fred. ”Vi er enige i forslaget om en våpenhvile, men denne våpenhvilen må føre til en varig fred og jobbe for å fjerne de underliggende årsakene til konflikten,” understreker Putin. Dette uttalelsen kom under en pressekonferanse i Moskva.

Spenningen mellom Russland og Ukraina er fortsatt høy, særlig etter at Ukraina har godtatt et våpenhvileforslag fra USA. However, Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj uttrykker skepsis. ”Han forbereder seg på å avvise forslaget, men tør ikke å si det direkte til Trump,” sier Zelenskyj, og legger til at Russland bruker kravet om våpenhvile for å forsinke eller ødelegge muligheten for fred.

Ukraina stiller seg bak et amerikansk forslag om en 30-dagers våpenhvile langs hele fronten i håp om å få en bedre forhandlingsposisjon. Zelenskyj selv mener at situasjonen må forstås som en mulighet til forhandling, men er redd for å havne i en frossen konflikt med Russland.

Forskningsleder ved NUPI, Karsten Friis, bemerker at Putins støtte til våpenhvile ikke er uforbeholden. ”Putin prøver å spinne Trump i sin retning og vil ikke komme i konflikt med ham. Han jager innrømmelser som kan føre ham til et kompromiss,” sier Friis.

Putins kritiske spørsmål til Ukraina, der han lurer på hvorfor de trenger 30 dager med våpenhvile, trekker oppmerksomhet. ”For mobilisering eller våpenleveranser til Ukraina,” er hans kommentar, som nådige har ført til ny uro. Han stiller også spørsmål ved hvem som vil overvåke våpenhvilen, ettersom frontlinjen er nesten 2000 kilometer lang.

I en overraskende vending planlegger Trumps Midtøsten-utsending, Steve Witkoff, et møte med Putin. Dette reiser spørsmål om hvor mye innflytelse Trump kan ha på situasjonen. Den amerikanske presidenten har også kommentert våpenhvilen og uttrykt håp om at Russland vil gjøre det rette: ”Jeg ønsker å se en våpenhvile fra Russland,” sa Trump.

Men mange eksperter, inkludert Friis, uttrykker bekymring for hva Putin faktisk vil kreve. Tidligere har hans krav vært betydelig urealistiske: Ukraina skal ikke bli medlem av NATO, og all militær aktivitet skal opphøre. Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, påpeker den vanskelige posisjonen Ukraina nå befinner seg i, med press fra både Russland og potensielt reduserte støtte fra USA. ”Er det Ukraina som skal gi alt, blir ikke Ukraina levedyktig som stat,” advarer han.

Røseth skisserer et viktig perspektiv: at USA må inkludere Ukrainas og Europas sikkerhetsinteresser i eventuelle fremtidige forhandlinger. Også Friis bemerker at for Ukraina handler alt om evnen til å forsvare seg selv.

Som en negativ konsekvens av Putins strategier, mistenker mange at han ønsker å bruke samtaler med Trump for å oppnå lempelse av sanksjoner, noe som kan føre til at Russland kan styrke sin militære kapasitet ytterligere.

Avslutningsvis prøver de fleste ekspertene å se det positive i en eventuell våpenhvile: ”Det er alltid bra at kamphandlinger stopper og folk kan sove i Kyiv uten å bli vekket av flyalarmer hele natten,” konkluderer Røseth.