Nylig har det blitt rapportert om alvorlige problemer med vindturbiner på Sørmarkfjellet i Trøndelag, der flere av dem har kollapset etter uvær og etterlatt seg tonnevis med glassfiber og epoksy i naturen. Dette er et varsko for vår natur og våre drikkevannskilder!

Raine Olaf Ørsnes advarer i en artikkel at etter bare fire års drift har uvær gjort betydelig skade på tre vindturbiner. Under kraftig uvær 17. januar oppdaget man at to turbiner fikk alvorlige skader på bladene. Deretter, den 20. januar, falt deler av et 57,5 meter langt turbinblad av, som veier hele 14 tonn. Heldigvis ble ingen mennesker skadet, men fallende deler representerer en fare for personers liv og helse. Deler av turbinbladene har blitt spredt langt utenfor konsesjonsområdet, noe som reiser spørsmål om ansvar og opprydning.

Ifølge Ørsnes kan det dreie seg om over 20 tonn glassfiber og epoksy som nå ligger spredd i naturen. I tillegg til de store delene, vil mange små partikler forbli i naturen, potensielt bli til giftig mikroplast, som kan havne i mager av fisk og dyr. Tilbake i november 2021 opplevde Frøya et lignende problem med vrakdeler som ble funnet så langt som 800 meter unna turbinstedet – oppryddingen tok flere måneder, og det er fremdeles spor av disse materialene i området.

Glassfiber er kjent for å inneholde Bisfenol A, en hormonhermer som er skadelig for både fosterutvikling og immunforsvaret. Dette kan få alvorlige konsekvenser for dyrelivet rundt vindturbinene, samt for mennesker som er avhengige av rent drikkevann.

Men det stopper ikke der. Ørsnes stiller også spørsmål ved hva som skjer med anleggsveiene, de massive mengdene betong og armering som brukes i funderingene, samt ødeleggelsen av natur og levesteder for dyreliv. Økonomisk har vindkraftverket blitt anslått å bringe inn milliarder for investorer som TrønderEnergi og HitecVision, men til hvilken pris for miljøet?

Dette er ikke en isolert hendelse. Vindkraftindustrien, beskyldt for å prioritere profitt over bærekraft og naturvern, kan stå overfor økt offentlig granskning etter disse hendelsene. Folk begynner å stille seg spørsmål ved hvordan myndighetene regulerer denne industrien og om de har tilstrekkelig kontroll for å beskytte naturen og våre kilder til rent vann.

Er det på høy tid å revurdere omfanget av vindkraftutviklingen i Norge? Hva vil fremtiden bringe for bedre regulering, ansvarlighet, og bærekraft i denne industrien? Det er spørsmål som krever svar, og alle øyne ser nå mot myndighetene og de ansvarlige selskapene.