Dette innlegget er et svar på de siste leserinnleggene fra Christian Evensen og Hogne Hognset om Sjonfjellet Vindpark.

Christian Evensen, en nabo fra Utskarpen, spør: «Hvorfor bruker ikke du din stemme for at vi skal oppgradere allerede bygget vannkraft?» Samtidig argumenterer han for at vi bør fokusere på små kjernekraftverk og bruke energi på industri som gir oss økt selvforsyning.

Som en som har jobbet mange år innen energi og industri, inkludert i kraftforedlende sektorer og som medlem av den regjeringsoppnevnte Energikommisjonen, mener jeg at vi må handle raskere og mer omfattende. Vi må investere i kjernekraft, oppgradere vannkraftverk, og utvikle både havvind og vindkraft på land. Dette er en del av min kamp for en bærekraftig energiframtid for Norge.

Det er verdt å merke seg at vindkraft har en mindre miljøpåvirkning enn vannkraft. Vindmøller kan fjernes uten betydelig skade på naturen, mens vannkraftprosjekter ofte fører til permanente endringer i landskapet og økosystemene. Ifølge FNs klimapanel er dette et velunderbygd faktum, noe som burde få oss til å revurdere vår tilnærming til energiproduksjon.

Evensen nevner Jørund Nygård, en prominent stemme i organisasjonen Motvind. Denne organisasjonen har fått betydelig kritikk for å sprer feilinformasjon. Jeg er helt enig i at vi må gjøre mye mer enn bare å bygge vindkraftanlegg. Men å satse kun på oppgradering av vannkraften eller kjernekraft er ikke tilstrekkelig for å løse fremtidens energibehov. Energiutfordringene vi står ovenfor krever at vi gjør mer av alt raskere – dette var også kjernen i Energikommisjonens rapport, som ba om «mer av alt – raskere».

I Norge er potensialet for oppgradering av kraftverk betydelig, med anslag på mellom 4 TWh og 20 TWh avhengig av hvor mye man er villig til å påvirke naturen. I Nord-Norge er Statkraft, den største vannkraftprodusenten, allerede i prosessen med oppgraderinger. Dette betyr at potensialet for økt produksjon ikke er så stort som mange tror. Faktisk viser data at det innen 2030 vil være et behov for ytterligere 40 TWh energi. Dette tallet er ikke oppdiktet; selskaper i Norge står allerede i kø for tilkobling til nettet og trenger kraft.

Statnett har rapportert at det er et samlet forbruksbehov som nærmer seg 28 000 MW, hvor aktører innen industri, oppdrett, datasentre og petroleum etterspør over 25 000 MW. Det er ikke realistisk å tro at vi kan imøtekomme et så omfattende behov uten betydelig utvikling innen fornybare energikilder. Situasjonen hvor kraftprodusenter ikke får tillatelser til ny kraftproduksjon er alarmerende og setter norske kommuner i en vanskelig situasjon. Dette fører til tap av arbeidsplasser og skatteinntekter som er nødvendige for offentlig velferd.

Mo Industripark inngikk for noen år siden en avtale med Norsk Kjernekraft for å utforske småskala kjernekraftverk (SMR). Mens teknologien er lovende, er den ikke tilstrekkelig moden for å møte dagens energibehov. Ifølge eksperter kan vi se tidligst femten år før denne typen kjernekraft blir kommersielt tilgjengelig, noe som er for sent for dagens industri.

En nylig publisert artikkel fra Universitetet i Oslo på forskning.no peker på at uten vindkraft ville elektrifisering av olje- og gassektoren ikke være mulig, og nye kraftkrevende industrier ville bli svekket. Dette understreker vindkraftens vitale rolle i Norges energifremtid. Hva må til for å sikre en balansert og bærekraftig energipolitikk? Det er et spørsmål som fortsatt diskuteres heftig, men én ting er klart: Vi kan ikke ignorere vindkraftens potensiale hvis vi ønsker å nå våre klimamål.