Teknologi

Vindkraft, kjøttproduksjon og fremtidens mat – En respons til Hanne Thue og Ingvild Lien

2025-01-29

Forfatter: Bjørn

Vi forstår at endringer i natur og landskap kan føre til bekymringer. Det er imidlertid avgjørende at debatten om vindkraft er bygget på presise fakta og solid dokumentasjon. Derfor ønsker vi å ta opp noen av påstandene som Hanne Thue og Ingvild Lien har fremmet.

Vindkraft og kjøttkvalitet

Thue og Lien refererer i tidligere innlegg til et tysk matråd som advarer mot å spise lever fra villsvin i områder med vindkraft. Selv om det er korrekt at PFAS (såkalte «evighetssubstanser») er blitt funnet i villsvinlever i slike områder, er det godt dokumentert at de primære kildene til PFAS-forurensning skyldes industrielle aktiviteter som brannskum og avfallsdeponi – ikke vindturbiner.

Det er uklart hvor Thue og Lien har hentet sin påstand om at vindkraft ødelegger kjøttkvaliteten fra, da ingen av de angitte kildene i deres innlegg understøtter dette. I temaplanen for landbruk i Vestland fylke nevnes faktisk at «Landbruket skal være en bidragsyter til bærekraftig utvikling gjennom innovasjon» og at det er store muligheter innenfor landbruket for å produsere mer fornybar energi.

Det spekuleres om at påstanden om mikroplast og vindkraft kan ha sin opprinnelse i et tysk meningsmagasin som hevder at hver vindturbin kan slippe ut opp mot 100 kilo mikroplast årlig. Vi vil berolige Thue og Lien med at ingen vindturbiner slipper ut slike mengder – dette er en ren myte.

Data fra Fred. Olsen Renewables sitt vindkraftverk på Lista viser at slitasjen fra turbinbladene er under 200 gram per turbin per år, noe som er mer enn 1/500 av det som påstås i det tyske magasinet. Til sammenligning slipper norske veier ut over 7 millioner kilo mikroplast årlig fra dekkslitasje. Vindkraftens bidrag til mikroplast er svært lite, selv om vi ønsker å redusere det ytterligere.

Vindkraft og vannressurser

Det hevdes også at vindkraftverk vil påvirke vannkvaliteten i nærområdene. Norske konsesjonsprosesser stiller strenge krav til overvåkning av vannressurser både under bygging og drift. Det finnes ingen dokumentasjon som viser at vindkraftverk i Norge systematisk har ødelagt vannressurser. Eventuelle risikoer håndteres gjennom grundig planlegging. Vindkraft er derfor en energikilde med lav risiko for alvorlig forurensning, noe også NVE påpeker.

Vindkraft og landbruk

Det er helt korrekt at beitebruk i fjellområder har stor betydning. Likevel viser erfaringene fra Lista vindkraftverk at vindkraft og landbruk kan sameksistere. Etter oppføringen av turbinene har beiteområdene blitt utnyttet i større grad, og dyrene trives godt i området. Sammenlignbare erfaringer har også blitt gjort i våre vindkraftanlegg i Skottland, der kvaliteten på kjøtt fra beitedyr aldri har vært et tema.

Fremtidens energibehov

Klimakrisen krever umiddelbar handling. Vindkraft er blant de mest effektive løsningene for å redusere klimagassutslipp og sikre ren energi. Når land som Tyskland erstatter kullkraft med vindkraft, reduseres ikke bare CO₂-utslippene, men også utslipp av skadelige stoffer. Dette bidrar til mindre forsuring av natur og bedre helse for folk.

Til slutt, vi tar Thue og Liens bekymringer på alvor, men vi oppfordrer til at diskusjonen om vindkraft baseres på fakta, ikke på fabrikerte påstander. Vi håper denne teksten har bidratt til en bedre forståelse av forholdet mellom vindturbiner, beitedyr, mikroplastutslipp og miljøfare. Vindkraft er en løsning, ikke et problem, for fremtidig matproduksjon, energiforsyning og miljø.