Teknologi

Vindkraft i Sogn og EUs kraftmarkeder: Betyr det et tap for lokalsamfunnet?

2025-01-02

Forfatter: Bjørn

I et innlegg i Sogn Avis den 28. november, fremhevet jeg viktige faktorer knyttet til utbygging av vindkraft i Sogn og hvordan EU-integrasjonen av kraftmarkedet påvirker oss lokalt. Jeg påpekte at den nåværende integrasjonen av EUs kraftmarkeder sannsynligvis vil resultere i minimale lokale ringvirkninger, spesielt når det gjelder nye arbeidsplasser. Med et integrert kraftmarked tenderer prisene til å jevne seg ut, og som et resultat får lokale industrier færre fordeler fra egen kraftproduksjon.

Målet med integrasjonen av EUs energimarkeder er nettopp å utjevne prisene på tvers av Europas regioner, og dette kan ha langvarige konsekvenser for norsk industri. Ved at Norge har forpliktet seg til EUs 3. energimarkedspakke, vil inntektene fra flaskehalser – som oppstår fra prisforskjeller mellom Norge og andre europeiske land – bli brukt til å utvikle flere kraftkabler. Dette kan gjøre det vanskeligere for norsk kraftkrevende industri å konkurrere.

Den 11. desember fikk jeg et tilsvar fra Kåre Hønsli fra Statkraft, som stilte spørsmål ved akademisk integritet etter å ha kritisert mine innlegg. Hønsli påsto at mine argumenter var feilaktige, men som erfarne debattører med kraftbransjen vet vi at slike påstander er vanlige.

La meg presisere at påstanden om at Norge er forpliktet til å bruke flaskehalsinntektene til å bygge ut nye utenlandsforbindelser er reell. Ifølge et notat fra Statnett, er vi bundet av EU-forordning 714/2009, som spesifiserer hvordan inntektene kan brukes, og at vårt ansvar er å opprettholde utvekslingskapasitet.

Det er viktig å merke seg at for hver enkelt vindkraftpark i Norge er det bare et begrenset antall årsverk som genereres. Fra en artikkel på nrk.no fra 2020 kom det frem at 43 vindkraftverk bare genererte 237,5 årsverk, noe som betyr at hver park bidro med litt over 5 årsverk. Denne trenden kan begrense den reelle utviklingen av arbeidsplasser i regionen.

Videre er det uheldig når Hønsli misforstår mitt syn på grunnrenteskatt og eiendomskatt, for mitt fokus har vært på de langsiktige ringvirkningene, ikke bare på inntektene skatter gir. Når aluminiumsprisene er i dalende, kan mange produsenter, inkludert Hydro og Elkem, kutte tilbake på produksjonen sin, noe som også påvirker inntektene.

Dessuten er det viktig å ta innover seg at inntektene fra skatter som grunnrenteskatt kan bli dramatisk endret hvis en ny regjering velger å fjerne formueskatten, noe som vil påvirke hele kraftmarkedet.

Kritikken om beredskap er også misforstått. Strømkrisen har vist oss at i et integrert strømmarked er norsk beredskap i fare for å bli irrelevant. Begrepet "kraftoverskudd" er illusorisk hvis stømmen kan selges der prisene er høyest.

Som en fortsat engasjert tilhenger av grønn omstilling ønsker jeg også at utviklingen av vindkraft skjer på en smart måte med tanke på fremtidige klimautfordringer. Det er essensielt å vurdere hvor i Norge vindkraft skal bygges, for eksempel i Nord-Norge, som har bedre naturlige forhold for langvarig vindkraftproduksjon.

Kombinasjonen av lokalt klima, værforhold og den økonomiske virkeligheten for industri vil i stor grad avgjøre om vi kan se på vindkraft som en reell løsning for fremtidige energibehov i Norge.