– Som liten jente drømte jeg om å bli like god som Marit Bjørgen. Dessverre kom sykdommen, og jeg måtte finne en ny vei for å oppnå drømmene mine, forteller Vilde Nilsen, som mange kjenner som en inspirerende paralangrennsløper.

Hun har gjort seg bemerket på den internasjonale scenen, med flere VM-gull og medaljer fra Paralympics.

Fra Kvaløysletta til verdensscenen

Vilde vokste opp i Kvaløysletta, rett utenfor Tromsø, som yngst i en søskenflokk på fire. Hun ble tidlig introdusert til skiløping og deltok i sitt første renn som toåring. Men livet tok en uventet vending da hun begynte å oppleve helseproblemer med venstre bein.

– Jeg husker at foten min ble varm, og huden ble stram. Til slutt begynte jeg å halte, selv på løpetreningene. Mor, som er sykepleier, ble bekymret og fikk meg raskt til legen, sier hun.

Den tøffe diagnosen kom etter flere besøk på sykehuset. Vilde ble diagnostisert med lineær sklerodermi, en sjelden sykdom som rammer huden og vevet under huden. Dette påvirket ikke bare hennes dagligliv, men også fremtiden som idrettsutøver.

– De utallige turene til sykehuset og sprøytestikkene var skremmende. Jeg husker spesielt fredager. Mens andre barn gledet seg til helg, gruet jeg meg til sprøytene. Nå er jeg ikke så redd for nåler lenger, men det var en tøff periode, forteller hun.

Åpenhet som styrke

Vilde har vært åpen om sykdommen sin, spesielt når hun har skiftet skole. Hun mener det er viktig å være ærlig om utfordringer for å unngå baksnakk og misforståelser.

– Jeg har alltid valgt å være åpen om tilstanden min. Det har gjort skoleskiftene lettere og jeg har aldri opplevd mobbing, noe jeg er takknemlig for, sier hun.

Selv om Vilde i dag er frisk, er det spor etter sykdommen. Hun har nedsatt bevegelighet i venstre ledd, mindre muskelmasse, og en beinlengdeforskjell som påvirker styrke og balanse.

Fram til hun var 14 år konkurrerte hun med funksjonsfriske utøvere. Da hun begynte med paraidretten, oppdaget hun et helt nytt miljø.

– Jeg følte jeg kom til et sted hvor jeg kunne være meg selv. Å være ung med ulikheter kan være en utfordring, men da jeg traff andre som også har spesielle behov, fikk jeg mye styrke, forklarer hun.

Vilde spilte en viktig rolle på landslaget, og hennes karriere har steget raskt. Som 15-åring debuterte hun i verdenscup, og som 16-åring deltok hun i sitt første VM.

Gode minner fra Paralympics

Hun husker stolt sin første Paralympics i Pyeongchang, hvor hun var yngst i det norske laget.

– Å stå på pallen og motta sølvmedaljen med foreldrene mine til stede var utrolig. Det var da jeg virkelig begynte å føle stolthet for hva jeg har oppnådd, forteller hun.

Hjemme i Lillehammer

For fire år siden flyttet Vilde til Lillehammer, hvor hun nå bor med sin samboer. Hun forteller om hvor mye hun trives i idrettsbyen.

– Jeg har nært til treningsfasilitetene og føler meg hjemme her, selv om Kvaløysletta alltid vil være hjertet mitt. Jeg reiser tilbake til Nord-Norge for å tilbringe tid med familien når jeg kan, sier hun.

En faktisk utfordring for paraidretten

Når det kommer til framtiden for paraidretten, frykter Vilde at det fortsatt er et stort skille mellom paraidrett og funksjonsfrisk idrett.

– Vi på landslaget har det bra, men premier og mediedekning er virkelig en utfordring. Det er ikke lett å bli anerkjent med så store forskjeller. Hadde det vært mer fokus på paraidrett, kunne flere barn og unge funnet et sted hvor de kan trives, mener hun.

Vilde er ikke bekymret for sin egen karriere. Hun har klare mål i sikte før hun drar til en ny verdenscup og para-VM i Italia.

– Jeg visualiserer gull, både nå og under OL neste år. Jeg er klar til å konkurrere, og instinktene mine er på topp, avslutter hun med et smil.