Fornærmede: «Jeg har filmet overfallet på mobilen min. Dette er bevis!»

Statsadvokaten: «Vi kan ikke bekrefte at bildet ikke er manipulert med KI, beviset legges ikke fram.»

Dialogen over kan fort bli virkelighet i en digital verden der det ekte og det falske glir sammen. Tidligere har jeg skrevet om hvordan kunstig intelligens (KI) kan påvirke statsmakt og media. Nå ser vi også at domstolene står overfor lignende utfordringer.

KI i rettssystemet

«Ingen vil kunne gi garantier for at et bilde er reelt, slik situasjonen er i dag», sier John Christian Elden, en velkjent advokat, til Advokatbladet. Dette uttrykker en genuin bekymring som deles av mange innen rettsvesenet. Statsadvokater, professorer og høyesterettsdommere undrer seg over hvordan KI kan utfordre bevisvurderingen i norske rettssaler. Hvem kan egentlig fastslå om et digitalt bevis er autentisk?

I en straffesak vurderer påtalemyndigheten hva slags bevis de vil legge fram for retten. Spørsmål om bevisenes pålitelighet og troverdighet må vurderes nøye. Dette bidrar til en ny utfordring: Når KI kan lage så realistiske bevis, hvordan kan vi være sikre på hva som er ekte?

Teknologi og politikk hører sammen

Problemstillingen er ikke ny, men i 2025 står vi overfor en situasjon der KI-verktøy er lett tilgjengelige. Deepfake-teknologi kan generere materialer som lett lurer oss. Det er ikke lenger sikkert at en lyd- eller videofil er ekte, noe som setter et enormt press på rettssystemet for å bekrefte digitalt bevis.

Forskning viser at i en studie med over 800 deltakere, selv eksperter hadde vansker med å identifisere ekte vs. kunstige bilder. En annen studie fra National Library of Medicine i november 2023, viste at deteksjonsteknologi var i stand til å gjenkjenne 95 prosent av deepfake-materiale. Likevel, professor Morten Goodwin fra Universitetet i Agder påpeker: «Ingen kan garantere for at noe er ekte eller falskt. Ingen sikre metoder eksisterer for digital verifikasjon.»

Metadata gir svar, eller?

Tvil knyttet til digital bevisføring kan også stamme fra bevisets opprinnelse. Hvordan kan vi stole på metadata? Data kan enkelt manipuleres. Etterforskere kan oppdage slike endringer, men det bringer opp spørsmålet: Hvem har motiv for å lage falske videoer eller endre metadata?

I strafferett har tiltalte rett til å bli dømt ut fra rimelig tvil. Dette prinsippet står nå for alvor overfor en test, ettersom digitalt bevis kan ha redusert troverdighet.

Reaksjonene vil komme

Tre konsekvenser ser ut til å dukke opp i lyset av KI i rettssaler:

1. Domstolene må bruke mer ressurser på sakkyndige med spesialkompetanse innen digital verifikasjon.

2. Vitnesbyrd fra personer vil bli viktigere igjen, ettersom de menneskelige elementene ikke kan replikeres av KI.

3. Behovet for pålitelige teknologiske løsninger vil vokse, med potensiale for blockchain-teknologi å ta en sentral plass i domstolene, hvor den kan sikre integriteten til digitale bevis.

Blockchain kan fungere som en digital «regnskapsbok» som gir verifiserbarhet til data, og beskytter mot manipulasjon. Dette innebærer at metadata rundt et digitalt bilde ikke kan endres uten at det blir registrert.

Med KI som stadig utvikler seg, kan fremtiden for rettssystemet i Norge endres fundamentalt. Vil vi måtte tilbake til en tid før digitale bevis? Ingen kan si med sikkerhet. Men én ting er klar: Vi står ved et veiskille der kunstig intelligens kan forandre maktforholdene i samfunnet.