I åttende etasje på Haukeland universitetssjukehus i Bergen jobber Victoria Melkild Karlsen (24) som helsesekretær, og hun trives med tempoet i arbeidslivet.

– Jeg har alltid likt å ha noe å gjøre, sier hun. Det er bedre enn å være stillestående.

Men veien til suksess har ikke vært lett. Victoria opplevde barndommen som ensom, preget av ADHD og dysleksi som hun ikke visste hun hadde.

– Ingen visste hvordan de skulle håndtere energien min, så jeg ble mye alene. Det føltes unormalt når jeg ikke gadd å leke med de samme tingene som de andre, forteller hun.

Etter å ha begynt på helsesekretærlinjen på videregående, ble livet snudd på hodet. En motorsykkelulykke førte til fysiske og psykiske utfordringer og hun fant seg selv utenfor både skole og arbeid i tre lange år.

– I starten var det greit å ikke måtte stresset om morgenen, men så ble det kjedelig. Jeg ble lat, innrømmer hun.

Victoria opplevde økonomisk trang, og måtte klare seg med minimalt. Hun ler av minner med billig kosthold, mest bestående av grillpølser og makaroni.

Statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at hele 10 prosent av unge under 30 år i Norge er utenfor skole og arbeid. I Vestland er tallet over 14.000 unge. Fylkesdirektør Bjarte Hysing-Olsen i Nav Vestland bekrefter at det må bedre tiltak til for ungdom med psykiske helseutfordringer.

Etter å ha flyttet til nabokommunen Bjørnafjorden, fikk Victoria en ny sjanse. Der møtte hun saksbehandlere som virkelig så henne.

– De hørte på hva jeg ønsket og hjalp meg med å sette mål. Det var en skikkelig forskjell, sier hun.

Med støtte fra Nav fikk hun arbeidstrening og kunne begynne på skolen som privatist med tilpassede eksamener. I dag er hun stolt av å ha fullført utdannelsen som helsesekretær, og hun er takknemlig for hjelpen hun fikk.

– Jeg hadde aldri trodd jeg skulle begynne i en fast stilling her. Det føles surrealistisk, men jeg nyter hver dag, sier Victoria.

Hysing-Olsen fra Nav påpeker at individuell oppfølging er avgjørende for å hjelpe unge til å finne sin vei tilbake til skole og arbeid.

Victoria vet at hennes reise ikke er unik, og hun håper at flere kan få hjelp til å snu situasjonen sin. "Vi må stå sammen som samfunn for å støtte de som sliter," avslutter hun inspirert.