Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) delte sine ambisjoner under årets helsetale, og erklærte med optimisme at ventetidene for pasientene er på vei nedover, til tross for at målet for 2024 ikke ble oppnådd. Nå retter han oppmerksomheten mot tidstyver, sykefravær og benyttelse av private aktører for å redusere køene ytterligere.

"Mine ambisjoner for sykehusene er klare: Vi skal markant ned!" uttalte Vestre. Han tilskrev mye av suksessen til ventetidsløftet, et forpliktende samarbeid han iverksatte forrige vår.

Imidlertid er det ikke alle som deler hans entusiasme. Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund, uttrykker skepsis. Hun påpeker at tiltakene må følges opp med finansiering og grundig oppfølging for å ha varig effekt. "Ventetidsløftet er så langt et stunt. Tidligere har vi sett lignende prosjekter uten varig endring," advarer hun.

Larsen understreker også at pasienter med de største behovene må prioriteres, ikke bare de som bidrar til å forbedre ventetidstallene. Hun er spesielt bekymret for ventetider for pasienter innen psykisk helse, rus og avhengighetsproblematikk.

Vestre fremhevet at samarbeidet med private aktører kan gi resultater. Han viste til tilfeller der Aleris i Bergen har fjernet mandler og Betanien Hospital i Skien utfører grå stær-operasjoner, noe som avlaster offentlig helsepersonell og reduserer ventetidene.

De fire helseregionene har fått i oppdrag å kartlegge kapasiteten hos private aktører i fagområder med høye behandlingsbehov og lange ventetider. Samtidig setter helseministeren som mål å bedre utnytte ressursene i helsesektoren. Ved å redusere sykefraværet til nivåene fra 2019, anslår han at det kan frigjøres 1500 årsverk. Hvis sykehusene klarer å fjerne tidstyver og spare 30 minutter av helsepersonells arbeidstid daglig, kan ytterligere 4500 årsverk frigjøres.

Vestre identifiserte flere tidstyver, inkludert mangelfull kvalitet på henvisninger, dobbeltarbeid og dårlig brukergrensesnitt samt unødvendig papirarbeid. Han understreket at forbedringer både i digital teknologi og arbeidsprosesser er avgjørende for å oppnå bedre effektivitet i helsesektoren.

Helseministeren jobber også mot en mer moderne fastlegeordning og varsler en stortingsmelding før påske. Her lover han tiltak for å gjøre fastleger mer tilgjengelige og forbedre digitale løsninger.

Dette er Vestres første helsetale, som tidligere ble referert til som sykehustalen. Navneendringen reflekterer en bredere tilnærming til helsevesenet, der han ønsker at sykehus og spesialisthelsetjeneste skal sees i sammenheng med kommunehelsetjenesten. Pasientene skal oppleve en sømløs tjeneste, og det er essensielt at både kommunene og sykehusene samarbeider bedre om oppgavedeling.

Det er imidlertid et presserende behov for en helhetlig strategi for helsesektoren, ifølge fagfolk og interesseorganisasjoner. De krever tiltak for å unngå sløsing med ressurser på ineffektive løsninger og at det må investeres i ny teknologi og behandlingsmetoder for å redusere sykefraværet og forbedre arbeidssituasjonen i helsesektoren. Unio og andre organisasjoner er enige med helseministeren om å få på plass en ny IA-avtale for å redusere sykefraværet i sykehusene.

Dramatiske endringer i helsevesenet er påtrengende, og alle øyne er nå rettet mot hvordan Vestre vil håndtere disse utfordringene fremover.