Vi står overfor et politisk landskap der det er vanskelig å skille mellom opposisjon og regjering. Høyre, som hevder å være et opposisjonsparti, lurer mange til å tro at de representerer en annen politisk linje enn Arbeiderpartiet. Men sannheten er at deres politikk i stor grad overlapper.

Når vi ser på hva som skjer i norsk politikk, må vi stille oss spørsmålet: Er Høyres opposisjon bare et skalkeskjul? Begge partiene er tilhengere av EU og ønsker å tilpasse Norge tett opp mot unionens reguleringer, til tross for at de enkelte ganger kan presentere seg selv som motstandere. Dette kan minne oss om barberens paradoks: hvis en barberer barberer alle som ikke barberer seg selv, hvem barberer barbereren?

Begge hovedpartiene støtter EUs klimapolitikk og er ivrige etter å implementere det i norsk praksis, som inkludert elektrifisering av LNG-anlegget på Melkøya. Når det kommer til politiske saker som forsvar, ønsker begge å styrke Norges NATO-forbindelser. Hva innebærer alt dette? At i praktisk politikk er Høyre og Arbeiderpartiet ganske like.

En av de mest interessante aspektene ved Høyres landsmøte som starter snart, er deres retorikk om politikk. Høyre har vært flinke til å fremheve Erna Solberg som en alternativ figur til Jonas Gahr Støre, men spørsmålet som gjenstår er: Hva er den reelle forskjellen? Nesten alle politiske uenigheter mellom dem kan reduseres til små detaljer, som formuesskatten.

Det er reaksjonene på denne likestillingen av politikk som avslører den plagsomme sannheten: mange velgere opplever at valget er mellom nyanser av det samme, omtrent som å velge mellom forskjellige varianter av vaniljeis fra to iskremkiosker som ligger side om side på stranden. Det tar bort spenningen og variasjonen fra det politiske spillet.

Kritikken mot Høyre kan også rettes mot deres manglende evne til å selge et klart politisk budskap. For mange velgere fremstår de, sammen med Arbeiderpartiet, som to sider av samme mynt, hvor begge prioritert er å pleie egne interesser fremfor å gi folk et tydelig alternativ. Dette frustrerer velgerne, særlig når de står overfor viktige valg.

Erna Solbergs kommende forsøk på å distansere seg fra Støre ved å kritisere ham kan ende med å være en blaff i vinden, når både politikken og retorikken er så like. Det som gjenstår å se er om Høyre virkelig vil kunne rekruttere tilhengere ved å presentere seg selv som et ekte alternativ. Ifølge Martin Bech Holte, som nylig deltok i en podcast, må Høyre og Arbeiderpartiet innse at folk er trett av politikere som kun søker kortsiktige gevinster og ignorerer langsiktig ansvar.

Så hva bør en tilhenger av reell opposisjon gjøre? En løsning kan være å se på hvilke samarbeidspartier de enkelte lederne ønsker. Ønsker man et samarbeid med Rødt og MDG, ligger muligheten hos Støre; men går man for Frp, er Erna det foretrukne valget. Kanskje er svaret på det politiske dilemmaet som skapes av Høyre og Arbeiderpartiets ensartethet å finne alternative stemmer utenfor dette klassiske politiske landskapet.

Det er på de nye politiske arenaene, både til høyre og venstre for sentrum, vi kan finne reelle alternativer som utfordrer den rådende konsensus.