Oppsummert: To bitre rivaler, Donald Trump og Joe Biden, har funnet en felles grunn for å inngå en våpenhvileavtale mellom Israel og Hamas. Dette er et globalt politisk spill som nå omfatter geopolitiske interesser og menneskelig tragedie. Trump har advart om "helvete" hvis ikke gislene blir frigitt før hans innsittelse, og til tross for at Biden har ledet forhandlingene, har Trump tatt æren for avtalen.

Bak kulissene, selv om det er oppnådd en avtale, er det stor usikkerhet. Israels regjering står overfor intern motstand, og eksperter mener at denne situasjonen er en unik blanding av muligheter og risikoer.

"Dette har aldri skjedd før", sier Midtøsten-ekspert Aaron David Miller, som har bistått flere amerikanske utenriksministre. Han peker på at en påtroppende president er involvert i slike forhandlinger.

Våpenhvilen jeg følger med på består av flere faser:

**Fase 1:** Seks uker med våpenhvile, der israelske styrker trekker seg tilbake fra befolkede områder i Gaza. Frigivelse av gislene er prioritet, med fokus på kvinner, eldre og barn. Humanitær hjelp slippes inn i Gaza, og Israel lover å løslate "hundrevis" av palestinske fanger. Forhandlingene for fase 2 vil begynne på dag 16 av fase 1.

**Fase 2:** Frigivelse av de siste gislene, inkludert 50 israelske soldater, levende eller døde. Alle israelske styrker forlater Gaza, noe som kan føre til en permanent våpenhvile.

**Fase 3:** Gjenoppbygging av Gaza fra ruinene. Dette innebærer gjenoppretting av infrastruktur og evakuering av de døde gislene for begravelse i Israel.

Selv om Miller er optimistisk med hensyn til fase 1, tror han at fase 2 er usannsynlig uten full tilbaketrekking av israelske styrker, noe ingen israelsk regjering vil påta seg.

Et av høydepunktene i denne dramatikken var et møte i Det ovale kontor, der Biden og Trump diskuterte fremtiden for gislene. Da Biden inviterte Trump, var det for å sørge for at gislene skulle bli frigitt før presidentinnsettelsen, spesielt med tanke på at 94 gisler fortsatt sitter i Hamas' fangenskap, inkludert syv amerikanske statsborgere.

I løpet av forhandlingene, som involverte Qatar og Egypt som mellommenn, opplevde plata også desperasjon, ettersom krigsfrykten raste i Gaza. Ifølge palestinske helsemyndigheter er mer enn 46 000 palestinere drept, og FN anslår at 1,9 millioner mennesker er internt fordrevne i Gaza.

Biden og Trump offentlig anerkjente tilsagnet om avtalen, men både mennene har også vært på kant med hverandre på mange andre områder.

Som en av kommentatorene sa, "Det vil bli et sant kaos, og nå blir dette Trumps ansvar." Dette kan være begynnelsen på et nytt kapittel i amerikansk mellomjøstenpolitikk, hvor både demokrater og republikanere må frigjøre seg fra sine motsetninger for å finne en løsning.

Denne avtalen åpner for muligheter, men bekymringene for framtiden i regionen henger tungt over oss – klarer de to rivalene å bygge videre på dette, eller vil usikkerheten forverre situasjonen?