I Georgias hovedstad Tbilisi vekkes det sterke følelser i forkant av nasjonalforsamlingsvalget. Valgplakater som kombinerer bilder av ødelagte ukrainske byer med en malerisk fremstilling av Georgia, bærer med seg budskapet: «Nei til krig! Velg fred». Dette har fått mange til å rynke på nesen.

Seniorrådgiver Aage Borchgrevink fra Den norske Helsingforskomiteen påpeker at plakatenes budskap gjør klart at dersom opposisjonen vinner, kan landet igjen være i krig. "Budskapet kan oppfattes som en trussel for velgerne," sier han. "Det er en klar implikasjon om at uten valgseier, står en ny invasjon fra Russland for døren."

Georgia fikk i fjor status som kandidatland for EU, et steg som ble fulgt av diskusjoner om landets politiske retning. Myndighetene har blitt kritisert for en mer autoritær utvikling og en lov som angriper sivilsamfunnet, noe som har utløst varsellamper både i Brussel og hos opposisjonen i Georgi.

Bidzina Ivanisjvili, en oligar s og tidligere statsminister, leder regjeringspartiet Georgisk drøm. Han har markert seg med støtte til en lov mot utenlandske agenter, til tross for store protester fra befolkningen.

Mellom regjeringspartiet og den splittede, men vestlig orienterte opposisjonen, har meningsmålingene gitt Georgisk drøm en ledelse, men partiet har tapt popularitet siden 2020. "Valget 26. oktober handler om mer enn politikk; det handler om Georgias fremtid, der valget står mellom autoritært styre eller en vei mot demokrati og et sterkere samarbeid med Europa," forklarer Borchgrevink.

Valget er også knyttet til den pågående krigen i Ukraina. Ifølge Borchgrevink er Russlands innflytelse i landet og behovet for Georgia som et skatteparadis for den russiske eliten kritiske faktorer. Den russiske militærbasen i okkuperte områder av Georgia ligger bare en kort kjøretur fra Tbilisi, noe som gjør situasjonen enda mer påfallende.

Tidligere statsminister av Georgisk drøm, nå opposisjonsleder Giorgi Gakharia, har kalt valgplakatene avskyelige, mens den pro-vestlige presidenten, Salome Zourabichvili, beskriver dem som en skam for georgisk kultur og tradisjoner.

Ifølge V-Dem, et internasjonalt forskningsinstitutt, har Georgia sett en nedgang i demokratisk utvikling. I den nyeste rangeringen havner Georgia på 65. plass, med en poengsum på 0,47. Til tross for dette har ikke landet blitt rangert blant de mest autokratiske regimene, men utfordringene er mange, med beskyldninger om valgfusk og press på medier og sivilsamfunn.

Dette valget kan bli en turning point, ikke bare for Georgia, men også for hele regionen. Vil de georgiske velgerne stå opp for sin frihet og demokratiske verdier, eller vil de gi etter for frykten? Det er en mulighet for alvorlige protester dersom valget ikke oppleves som rettferdig.