Kraemer Maritime Holdings i Tromsø har nå kun to menn i styret. Dette vekker oppsikt i lys av den nye loven som krever 40 prosent kjønnsbalanse i større selskaper. Med en omsetning på hele 1,3 milliarder kroner i fjor, er det underlig at selskapet i en mannsdominert bransje tilsynelatende velger å styre unna kvinneinnsats.

Selskapet, eid av Kræmer-familien og Norgesgruppen, som ansetter over 40.000 ansatte, har redusert sitt styre fra fem til to for å unngå lovkravet om kjønnsbalanse. Dette har skapt debatt om selskaper som prøver å finne smutthull i lovgivningen som er ment å styrke mangfoldet.

Det er tegn på at Kraemer Maritime kanskje ikke er alene i denne tilnærmingen. Næringsminister Cecilie Myrseth rapporterer om mer enn 1800 selskaper som har økt kvinneandelen i styrene, men hun har ingen oversikt over hvor mange som lurer seg unna kravet ved å redusere antallet styremedlemmer.

Lovens hensikt er å skape mer robuste og innovative styrer, men metoder som å kutte styret kan undergrave disse målene. Arbeiderpartiet står nå overfor en utfordring: hvordan håndtere konsekvensene dersom mange selskaper vegrer seg for å inkludere kvinner?

Studier viser at mangfold i styrer kan føre til bedre beslutninger og større fortjeneste. Selskaper som Carlsberg har hatt alt fra astrofysikere til filosofiprofessorer i styret, noe som viser at ulik kompetanse kan bringe nye perspektiver inn i bedriftsbeslutninger.

Med lovkravet som trer fullt i kraft, vil det bli behov for 13.000 nye styremedlemmer innen 2028. Det er essensielt å tenke kreativt for å rekruttere fra hele yrkeslivet for å oppfylle dette kravet og faktisk få inn kvinner i styrer, noe som vil være en fordel for både selskaper og samfunnet som helhet.