I en dramatisk vending har tre byggefirmaer saksøkt Trondheim kommune for hele 2,6 milliarder kroner, etter at politikerne tilbakekalte en tidligere beslutning om å tillate utbygging på det omstridte Overvik-området.

Historien begynte i 2019, da kommunen godkjente planene for å utvikle Overvik til boligområder, skoler og barnehager. Utviklerne startet umiddelbart arbeidet, og det var optimisme i forhold til prosjektets økonomiske potensial. Imidlertid snudde politikerne i 2021 og bestemte at området ikke lenger skulle utvikles, men i stedet bevares som matjord og frigitt til natur- og friluftsliv.

Lars Viko Gaupset, byråd for byutvikling fra Miljøpartiet De Grønne, forsvarer kommunens beslutning og påpeker at politisk risiko er en del av utbyggingsprosjekter. "Jeg tenker at alle utbyggere opererer med en risiko, og man må regne med endringer etter valget," sier han.

Sakens kompleksitet stammer fra langvarige diskusjoner om området, som i 2005 ble regulert til landbruksformål. Nytt håp ble tent i 2019 da bystyret vedtok å legge til rette for utbygging, men etter to år kom det nye politiske flertall og en annen politisk vurdering, som førte til avvikling av utbyggingsplanene.

Nå er det planlagt en rettssak mot kommunen mellom 10. og 21. november i år. I mellomtiden ønsker Fremskrittspartiet (Frp) å revurdere områdeplanene i stedet for å konfrontere utviklerne i retten. "Vi mener bystyret bør diskutere om vi heller skal tillate utbygging på Overvik, i stedet for å ta konflikt med utbyggere i rettssystemet," sier gruppeleder Elin Marie Andreassen fra Frp.

Utviklingsselskapene krever en erstatning på 2.614.462.850 kroner for tapt fortjeneste og 762.528.029 kroner for investerings- og utredningskostnader de mener har vært forgjeves. De hevder at de hadde en rimelig forventning om å få bygge i området, støttet av vedtakene fra politikerne i 2019, samt at de har hatt et nært samarbeid med kommunen.

Men kommunen, ledet av byrådsleder Kristian Dahlberg Hauge fra Høyre, avviser kravene. "Arealplanlegging er politikk og ikke jus," sier kommuneadvokat Lars Marius Heggberget, som understreker at endringer i arealbruk er en vanlig del av politiske prosesser.

Det gjenstår å se hvordan denne saken vil påvirke fremtidige planer i Trondheim, og om det vil dukke opp nye allianser blant politikerne i denne uventede utviklingen. Hvis kommunen taper, vil det ikke bare sette presedens, men også kaste lys over hvordan politiske beslutninger håndteres i forhold til privat næringsliv. For utviklerne har det blitt en kamp for å forsvare deres økonomiske investeringer og for å opprettholde troen på en utvikling som kan komme til å forme Trondheims fremtid.