Søndag kveld rapporterte Nettavisen om den 23 år gamle studenten Synnøve Melhus, som har blitt kritisert for bruken av definisjonene «han» og «hunkjønn» i en eksamensoppgave i en mastergrad i psykologi ved Universitetet i Oslo. Melhus fikk stryk i eksamen, og sensor mente at bruken av disse kjønnsdefinisjonene var problematisk, noe som også ble berücksichtigt galt i begrunnelsen for stryk.

Saken har nå fått stor oppmerksomhet på Stortinget, der Himanshu Gulati, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet, uttrykker sin støtte til Melhus. "Jeg vil hylde henne og synes det er modig at hun står opp mot det jeg mener er eksempler på woke-preget i utdanningssektoren," uttaler Gulati.

Gulati utfordrer statsråd for forskning og høyere utdanning, Oddmund Løkensgard Hoel (Sp), om dette spørsmålet. Han stiller spørsmål ved om bruken av «han» og «hun» er å forstå som en biologisk deterministisk tilnærming til kjønnsforståelse. "Vi må sette grenser for wokeismen; bruken av disse begrepene bør ikke føre til stryk i høyere utdanning," sier han.

Gulati påpeker viktigheten av å anerkjenne og respektere at mange mennesker ikke identifiserer seg med de tradisjonelle kjønnsrollene, og han mener det er viktig å diskutere kjønnsforståelse i akademiske sammenhenger.

I sin henvendelse til statsråden stiller Gulati spørsmål om han anser bruken av «han/hun» som en feilaktig måte å klassifisere kjønn på.

Universitetet i Oslo har valgt å ikke kommentere saken da klagesaken fra Melhus fortsatt er under behandling. De nye sensorene får ikke tilgang til den opprinnelige karakteren eller begrunnelsen fra den første sensoren.

Synnøve Melhus selv uttrykker glede over at saken nå har fått politisk oppmerksomhet. "Jeg hadde aldri trodd det ville bli så stort, men det er gledelig å se at systemet reagerer," sier hun. Hun har anket strykvedtaket og venter nå spent på ny vurdering mens hun samtidig fortsetter med sine studier dette semesteret.

Kjennere av akademisk debatt uttrykker at denne saken kan være et vendepunkt i diskusjonen om kjønnsdefinisjoner og akademisk frihet ved norske læresteder. Dette kan også sette fokus på hvordan utdanningsinstitusjoner håndterer spørsmål om identitet og kjønnsroller i pensumene.