En usbekisk opprører snakker arabisk med aksent til en gruppe syriske menn i en video som har blitt delt på sosiale medier.

– Dere ser kanskje at det er mange utlendinger her, men det er naturlig, forklarer han. Han beskriver at han kom til Syria som frivillig og at han har reist tusenvis av kilometer for å komme hit.

Den usbekiske mannen skal være en av de ukjente antall fremmedkrigere som har kjempet i rekkene til Hayat Tahrir al Sham (HTS), en gruppe som nå har blitt de nye makthaverne i Syria etter en lynoffensiv som styrtet Bashar al-Assad.

Med opprørsgruppene som inntok Damaskus 8. desember, har lederen for HTS, Ahmed al-Shara, tidligere kjent som Abu Mohammed al-Jolani, hatt en travel timeplan med møter med både diplomater og FN-toppere.

Likevel er det et uttalt dilemma for myndighetene: Selv om HTS har forsøkt å framstille seg som moderate, er de fortsatt klassifisert som en terrororganisasjon av FN, EU og USA. Dette medfører spørsmål om hvordan myndighetene i ulike land, inkludert Norge, skal forholde seg til individene som har kjempet for denne gruppen.

– Vi vil ikke ta stilling til det nå, sier Jan Glent, embetsleder ved Det nasjonale statsadvokatembetet (Nast). Det er hovedoppgaven til Nast å avgjøre konsekvensene av HTS' status som terrororganisasjon, basert på etterforskninger fra PST.

PST er også forsiktige med svar: – Det vil avhenge av utviklingen i Syria, sier kommunikasjonsdirektør Trond Hugubakken.

I Norge kan deltakelse i en terrororganisasjon medføre straff. Flere nordmenn har blitt dømt for deltakelse, inkludert en kommandant i Nusrafronten, forgjengeren til HTS, som fikk den strengeste straffen.

Det er imidlertid usikkert hvor mange fremmedkrigere som faktisk er til stede i HTS i dag. Truls Tønnessen, sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, påpeker at HTS har kommunisert at de ikke lenger ønsker fremmedkrigere i sine rekker og at de har strammet inn sine linjer, noe som har ført til misnøye blant enkelte utlendinger.

Ifølge belgiske myndigheter skal rundt ti belgiere ha sluttet seg til HTS, men verken etterretningstjenesten eller PST har bekreftet at nordmenn deltar i gruppen.

FN rapporterte i juli om at utlendinger utgjør en stadig mindre del av HTS. Årsaken er trolig den moderate retningen HTS har valgt å følge, noe som har fått mange fremmedkrigere til å forlate gruppen.

Men spørsmålet gjenstår: Bør HTS fortsatt være på terrorlistene?

Tønnessen uttaler at det kan bli vanskelig for HTS å få orden på situasjonen i Syria hvis de i tillegg skal være på en terrorliste. En mer moderat tilnærming kan være et strategisk skritt, men det er avgjørende å nøye følge med på organisasjonens aktiviteter.

Som utviklingen i Syria fortsetter å være svært dynamisk, har den internasjonale rettigheten overfor HTS blekket nok til å stille spørsmål om hvordan aktører som Norge vil handle i fremtiden. Vil de gjøre det for alle norske fremmedkrigere eller for de som har kjent til og støttet HTS mens det fortsatt var på toppen av sin makt?