USAs øverste helsetopp Robert F. Kennedy Jr. har lansert et oppsiktsvekkende forslag for å håndtere den pågående fugleinfluensaepidemien som rammer amerikanske hønsefarmer: Å la viruset spre seg fritt i fjørfe-flokker.

I et nylig intervju med Fox News uttalte Kennedy: "Vi bør vurdere muligheten for å la viruset løpe gjennom flokken, slik at vi kan identifisere og bevare fuglene som er immune mot det." Dette forslaget har tydeligvis skapt stor debatt i både landbruks- og dyrehelsemiljøene.

Landbruksminister Brooke Rollins har uttalt at enkelte bønder er åpne for å eksperimentere med Kennedys idé som et pilotprosjekt, noe som kunne sette standarden for fremtidige tiltak mot fugleinfluensa.

Imidlertid møter initiativet sterk motstand fra veterinæreksperter. Dr. Gail Hansen, tidligere statsveterinær i Kansas, betegner forslaget som "en forferdelig idé av flere grunner."

Siden januar 2022 har det vært registrert mer enn 1600 utbrudd på gårder og i bakgårdsflokker på tvers av alle amerikanske delstater, noe som har ført til at over 166 millioner fugler har blitt påvirket. Dette har resultert i en betydelig økning i eggpriser og en bekymringsfull eggmangel.

Dyresundhetseksperter understreker at hver infeksjon gir viruset, kjent som H5N1, mulighet til å utvikle seg til mer virulente former. "Hvis viruset får løpe fritt gjennom en flokk på fem millioner fugler, gir det bokstavelig talt fem millioner sjanser for at viruset kan replikere eller mutere," forklarer Dr. Hansen.

Hun advarer kraftig og sier: "Nå legger du til rette for at dårlige ting kan skje. Det er en oppskrift på katastrofe."

Kennedy har hevdet at viruset "ikke ser ut til å skade ville fugler - de har en slags immunitet." Imidlertid påpeker eksperter at mange typer ville fugler faktisk er mottagelige for viruset, noe som kan utgjøre en trussel mot både dyreliv og landbruket i USA.

Det er verdt å merke seg at fugleinfluensa kan ha ringvirkninger langt utover landbruket, med potensial for smitte til mennesker og truede arter. Spørsmålet mange stiller seg nå er: Kan vi stole på denne risikable tilnærmingen, eller må vi finne flere bærekraftige løsninger for å beskytte både fjørfe og vårt økosystem?