I et forestående valg har Donald Trump, den republikanske presidentkandidaten, vært tydelig på at dersom han vinner, vil han sette en stopper for Inflation Reduction Act (IRA). Energiminister Jennifer Granholm advarer mot denne beslutningen i et ferskt intervju med Financial Times.

"Hvorfor skulle vi ønske å gi Kina fordelen igjen? Dette vil ikke bare ramme vårt eget lands interesser; det vil også være et dypt uheldig trekk for vår energiuavhengighet," sier Granholm og understreker at den foreslåtte endringen ville ha alvorlige konsekvenser.

"Tsunami av investeringer"

Hun viser til at IRA har medført en betydelig vekst i investeringer innen fornybar energi og nullutslippsteknologi, og beskriver det som en "tsunami av investeringer". Denne pakken, som ble vedtatt med et demokratisk flertall og signert av president Joe Biden i august 2022, består av rundt 370 milliarder dollar i ulike former for støtte.

Granholm fortsetter å forklare viktigheten av å bryte avhengigheten fra kinesiske forsyningskjeder: "Våre allierte ønsker ikke lenger å være avhengige av en enkelt kilde for kritiske mineraler, solpaneler og batterier. Dette er en geopolitisk nødvendighet for å sikre stabilitet i energiforsyningen vår."

Trump derimot, har uttrykt at Bidens klimalovgivning kun har ført til økte drivstoffkostnader, et faktum han planlegger å bruke som et sentralt argument i sitt valgkamp. Han har informert publikum om at hvis han vinner, vil han trekke tilbake ubrukte midler fra IRA, og han har renvask fra klimaendringer som "bedrag". Hans mål er å reversere klimalovgivningen og fokusere mer på å øke USAs fossilproduksjon.

Det er viktig å merke seg at ethvert forsøk på å oppheve IRA vil kreve ny lovgivning, og Republikanerne må vinne begge kamrene i Kongressen, Senatet og Representantens Hus, for å få dette til. Med bare uker igjen til valget, er både energipolitikk og klimapolitikk i fokus. Spørsmålet er om Trump faktisk vil kunne implementere sine planer, eller om motstanden fra demokratene vil være for sterk.