Donald Trump har nok en gang bestemt seg for å trekke USA ut av Parisavtalen, akkurat som i sin forrige presidentperiode. Men eksperter advarer om at denne gangen kan konsekvensene bli langt mer alvorlige.

Da Trump først ble president i 2017, tok det ham to år å starte prosessen for å forlate avtalen, og prosessen i seg selv tok ett år. Denne gangen ser ut til å være mer komplisert og med potensielt langvarige konsekvenser.

– Denne gangen vil USA være ute av avtalen i tre år, eller kanskje lenger, sier Thina Saltvedt, sjefanalytiker, til E24.

Tre store følger av Trumps utfasing fra avtalen

1. Parisavtalen vil miste sin innflytelse. USA er det nest største land i verden når det kommer til klimagassutslipp.

2. Andre nasjoner kan bli inspirert til å følge USA sitt eksempel. Argentina vurderer for eksempel å trekke seg ut.

3. Klimautslippene kan igjen øke globalt.

Klimaforsker Steffen Kallbekken ved Cicero sier at USA nå vil unngå å forplikte seg til klimamål eller finansieringsstøtte for utviklingsland, noe som vil påvirke tilliten mellom rike og fattige land.

– Uten USA som pådriver vil det bli vanskeligere for andre nasjoner å engasjere seg, spesielt med tanke på det kommende klimatoppmøtet der alle land skal presentere nye forpliktelser.

USAs rolle i internasjonal klimapolitikk har vært betydelig, spesielt når det gjelder økonomisk støtte for klimatiltak i utviklingsland, men nå kan dette endre seg dramatisk.

Saltvedt bemerker at nedtrapping av kravene fra USA kan svekke motivasjonen blant selskap for å redusere utslipp. Dette kan også påvirke utviklingen av ny klimateknologi globalt, spesielt med nåværende spørsmål rundt Trumps holdning til elbilskatt og investeringer i havvind og hydrogen.

Selv om Trump har trukket USA ut av Parisavtalen, er det verdt å merke seg at demokratisk styrte stater som California og New York fortsatt jobber for å opprettholde klimamål. Tidligere har disse statene dannet allianser for å opprettholde klimaforpliktelser, noe som kan representere en stor del av den amerikanske økonomien og befolkningen.

Kallbekken peker på at det er en mulighet for at Kina kan ta over lederskapet innen klimapolitikken, da de allerede har investert stort i fornybar energi, noe som kan gi dem både økonomiske og diplomatiske fordeler.

Endringer som skjer nå er kritiske: Hvis Trump trekker USA ut av hele klimakonvensjonen, kan det få drastiske følger for internasjonalt samarbeid om klima. Det finnes imidlertid usikkerhet om hvorvidt han kan gjøre det uten godkjenning fra Senatet.

Dette skaper spørsmål om framtidig amerikansk klimapolitikk og det er bekymringer om hvordan dette vil påvirke globale klimaforhandlinger, samtidig som flere eksperter mener det er stor risiko for at USA kan bli hengende etter i utviklingen av ren energi og klimateknologi.

– Hva vil bli det neste skrittet for USA i klimaspørsmål?