USA og Storbritannia har lansert omfattende sanksjoner rettet mot de russiske oljegigantene Gazprom Neft og Surgutneftegas. Disse sanksjonene er en del av G7s forpliktelse til å redusere inntektene Russland henter fra energisektoren, som kritisk støtter opp under Putins krigsmaskin i Ukraina.

Den britiske regjeringen har klart uttalt at inntektene fra disse selskapene bidrar direkte til å finansiere Russlands aggressjon. Gazprom Neft har på sin side avvist sanksjonene som "grunnløse" og "illegitime", ifølge russiske statlige nyhetsbyråer.

USA har også innført sanksjoner mot 183 oljetankskip samt mot russiske oljehandlere og leverandører knyttet til oljefelt, inkludert over 20 datterselskaper av Gazprom Neft og Surgutneftegas. Dette viser en intensivering av tiltakene som har til hensikt å ramme Russlands oljeeksport hardt.

Den avtroppende president Joe Bidens administrasjon kommenterte at disse tiltakene er ment å gi USA større forhandlingskraft i jakten på en "rettferdig fred" mellom Ukraina og Russland.

For å omgå de eksisterende sanksjonene har Russland tatt i bruk det såkalte skyggeflåten, som ofte består av gamle skip med tvilsom eierskap og uten tilstrekkelig forsikring. Denne flåten har blitt mer og mer avhengig av å skjule oljeeksportene sine gjennom tredjepartsland.

I forrige måned besluttet også EU å svarteliste ytterligere 50 oljetankskip fra denne skyggeflåten, noe som bidrar til den internasjonale innsatsen for å isolere Russland økonomisk. Den økende bruken av skyggeflåten har reist bekymringer om hvordan dette påvirker det globale energi markedet og prisene på olje.

Sanksjonene kommer i en tid med økende spenninger mellom NATO-land og Russland, og det er usikkert hvilken innvirkning dette vil ha på den pågående konflikten i Ukraina. Vil disse tiltakene faktisk bremse Putins agenda, eller vil Russland finne nye måter å tilpasse seg på? Dette er spørsmål mange stiller seg nå.